”Hver post som kommer, tror jeg er en kravpost paa mig. Hver gang jeg tager mod et brev, er det som om jeg skal tage mod beretningen om en synd. Og i en vis forstand er gjelden dette. Det er en av de smaa regninger hvorpaa Gud har sat op vor lettsindighed, vor forfængelighed, vor lettferdighet, vor korttenkthed og vor feighed. O, Danielsen red mig fra den halve, og snart, saa gjør De ingen bedre gjerning paa en lang stund, hvis jeg tør være saa dristig at trenge meg ind i det store regnskab, hvorpå gode gjerninger staar.”
Slik lyder et personlig tiggerbrev som Bjørnstjerne Bjørnson sendte til overlege og styrer ved Bergens museum Daniel Cornelius Danielssen, trolig rundt 1860. Bjørnson hadde en gjeld på 600 spesidaler, som tilsvarer rundt 155.000 kroner i dag.
Artikkelen fortsetter under bildet Brevet er et av 300 private brev til D. C. Danielsen, som ansatte ved Bergen museum snublet over ved en ren tilfeldighet i vår. Museet hadde en tysk gjesteforsker på besøk, som var interessert i gamle klaver. Da museets ansatte dro frem det som kunne ha vært et klaver i møbelsamlingen, fikk de seg en stor overraskelse.
– Det var ikke et klaver som ble dratt frem, men et klaffbord. Da vi åpnet skuffen fant vi ut at det var overlege Danielsens skrivebord. Skuffene var fulle av private brev som hadde ligget uberørt i 117 år, forteller professor Henrik von Achen ved De kulturhistoriske samlinger.
Artikkelen fortsetter under bildet. (Foto: Henrik von Achen)
Stuet bort
Etter overlege Danielsens død i 1894 ble skrivebordet låst, forseglet og stuet bort. Da de to sidefløyene på Bergen museum ble bygget mellom 1896 og 1898, måtte ting flyttes. Danielssens skrivebord ble i forvirringen oppfattet som en del av museets møbelsamling, uten at noen hadde sjekket skuffene. Skrivebordet fulgte med denne samlingen til de kulturhistoriske samlingenes nybygg i 1927.
Den første skuffen ble åpnet i vår og den andre skuffen åpnet for et par uker siden. Von Achen har brukt de siste ukene til å lese gjennom og sortere de 150 nye brevene.
– Brevene blir sortert etter om de har relevans for museets historie, medisinsk historie eller brev av privat karakter, forteller von Achen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Overlege D.C. Danielssen var et av de mest ivrige medlemmene av museets styre fra 1853. Han var styrer, eller preses, fra 1864 til 1892. Han var også en av landets fremragende naturvitenskapsmenn. Allerede i 1840-årene ble han internasjonalt kjent for sine arbeider med spedalske og boken ”Om spedalskshed”, som i flere år var grunnlaget for medisinsk lepraforskning.
Som preses ved Bergens Museum i rundt 30 år spilte han en avgjørende rolle i utviklingen av det naturvitenskapelige forskningsmiljøet i Bergen.
Danielssen var også stortingsrepresentant og satt i styret for Det norske Theater, som Den nationale scene het den gang. Slik sett var han omgangsvenner med både Ibsen og Bjørnson, som begge var direktører ved teateret.
– Danielsen hadde et nettverk av viktige vitenskapsmenn, politikere og kunstnere i Bergen, Norge og Europa. Dette gjør de private brevene ekstra spennende. Brevene er museumshistorie, kulturhistorie og vitenskapshistorie i ett, sier von Achen.
Raus stortingsrepresentant
Danielsen mottok ikke bare tiggerbrev fra den gjeldstyngede Bjørnstjerne Bjørnson. Henrik Ibsen sendte også personlige smiskebrev til stortingsrepresentant Danielssen for å få kunstnergasje.
– Danielsen kan nok ta en del av æren for at Ibsen i 1866 omsider mottok kunstnerlønn etter at stortinget første gang hadde avslått søknaden, forteller Henrik von Achen.
Bjørnstjerne Bjørnson fikk sin kunstnerlønn allerede i 1863. Dette hjalp nok litt på hans skrale økonomi.