Ny genetikk har gjort forskerne i stand til å undersøke slektstreet til bløtdyrene med lupe. Det viser seg at blekksprut og snegler slett ikke er så nært beslektet som man har trodd. Nyheten overrasker og er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature.
Bløtdyrene er den nest største av alle dyregrupper som finnes med over 90.000 arter. Kamskjell, akkar, brunsnegl og albueskjell er alle bløtdyr, eller mollusker. Tidligere har forskerne ikke vært helt sikre på hvordan dyrene er i slekt med hverandre. Men nye genetiske metoder har vist at dyr man tidligere trodde var i nær slekt, ikke er det likevel.
– Før har vi trodd at snegl og blekksprut må være i slekt, siden begge har utviklet et hode. Men nå finner vi at den nærmeste slektningen til snegl er muslinger. Hodene til snegl og blekksprut må ha utviklet seg uavhengig av hverandre på forskjellig tidspunkt, sier professor Christoffer Schander ved Senter for geobiologi, UiB.
Artikkelen fortsetter under bildet
Nakensneglen Limacina clavigera. (Foto: Christiane Todt)
Forskerne har gjennomført verdens største undersøkelse av slektskapet mellom bløtdyr, og har brukt over 300 gener fra 49 ulike dyrearter i analysen.
Resultatene har ført til at utviklingstreet har fått en ny grein – Pleistomollusca, som betyr ”de fleste bløtdyr”. Mesteparten av bløtdyrene er nå kategorisert i den nye grenen.
Resultatene ble publisert i Nature i går.
Drivkreftene
Er det bra å ha skjell? Er det viktig å ha et velutviklet hode? Med de nye metodene har forskerne nå mulighet for å se hva som er de viktige drivkreftene i evolusjonen.
– Vi finner at det er utrolig viktig å ha skjell i evolusjonær sammenheng. Det gir både beskyttelse og er viktig for at dyrene skal klare ulike miljøpåvirkninger, forklarer Schander.
Sammen med Christiane Todt fra Institutt for biologi og Bergen Museum har de deltatt i den internasjonale gruppen ledet av Kevin Kocot ved Auburn University (USA)
Artikkelen fortsetter under bildet Selv om denne arten ser ut som et skjell er det egentlig en snegl, Tectura testudinalis. (Foto: Christiane Todt)
Gamle dyr
Fossiler viser at bløtdyrene har eksistert på jorden i over 600 millioner år. Bløtdyrene spiller en viktig økonomisk rolle både som ressurs på matbordet og som problem i hagen. Samtidig har bløtdyr vært viktige som modelldyr innen hjerneforskning.
Artikkelen i Nature dokumenterer hvilken betydning taksonomi og systematikk har, og viser at norske og skandinaviske fagmiljø er langt fremme i internasjonal sammenheng. I tillegg kan resultatene ha stor betydning for anvendt forskning innen ulike fag.