Spiros Kotopoulis kombinerer to velbrukte medisinske metoder: Ultralyd og mikrobobler. Sammen blir dette en helt ny behandlingsmetode.
For de 217 000 menneskene som hvert år får diagnosen kreft i bukspyttkjertelen kan dette være en god nyhet:
Forsker Spiros Kotopoulis og kollegaene hans ved Haukeland Universitetssykehus og Institutt for fysikk og teknologi har utarbeidet en behandlingsform hvor ørsmå mikrobobler åpner porene i cellemembranen.
Gjennom de åpne porene kan cellegiften slippe til, og dermed virke best der den trengs mest - inne i selve kreftcellen.
Ser boblene med ultralyd
– Du kan ikke se blod på ultralyd. Slik er det bare. Vil du se blodet sin ferd gjennom blodbanene, må du injisere mikrobobler i blodet. Dette har blitt gjort i førti år, og er en trygg metode, forklarer Spiros Kotopoulis.
Han har doktorgraden sin fra University of Hull i England, der han forsket på mikrobobler og ultralyd.
Mikrobobler lages ved at et pulver ristes ut i sterilt saltvann. Under ristingen dannes bobler, med et lipidskall og en kjerne av gass. Dermed blir de synlige på skjermen når en setter ultralydapparatet mot kroppen. I laboratoriet har Kotopoulis og kollegaene studert hvordan mikrobobler oppfører seg i fibre tykke som hårstrå.
Øker opptaket av cellegift
– Vi så at vi kunne få mikroboblene til å samle seg i små klynger. Vi lurte på hva mer vi kunne få dem til å gjøre. Kunne vi få dem til å trekke seg mot en cellemembran? Ultralydbølgene bidrar til å aktivere boblene når de er nær tumoren. En kollega oppdaget at mikroboblene også kunne skape små hull i cellemembranen. Dermed kan medisin lettere trenge direkte inn i tumoren, sier Spiros Kotopoulis.
Med denne teknikken kan cellegiftbehandlingen gis med større presisjon, og bli detonert direkte mot kreftsvulsten. Det betyr at hver enkelt cellegiftbehandling kan bli mer effektiv.
– Vi har ved hjelp av 3D-scanning av cellene sett konkluderende bevis på at ultralyd og mikrobobler kan øke opptaket av cellegift, sier Spiros Kotopoulis.
Aggressiv og dødbringende kreftform
I 2010 var det i Norge 650 mennesker som fikk diagnosen kreft i bukspyttkjertelen. Dette er en diagnose med relativt dystre utsikter. Prognosen er avhengig av hvilket stadium sykdommen er i, størrelse på svulsten, og om kreften har spredd seg. 50 prosent av de som får kreften, er døde etter tre måneder. Etter fem år, er kun én prosent av de som får diagnosen i live, viser tall fra Kreftforeningen.
I noen tilfeller kan bukspyttkjertelkreften fjernes ved operasjon. Dette var ikke tilfelle hos de pasientene som deltok i studien til Kotopoulis. Da er alternativet behandling med cellegift og stråling, som begge kan gi lindrende og livsforlengende effekt.
Svulsten krymper
Målet til Spiros Kotopoulis og kollegaene var å bedre livskvaliteten til pasientene, forlenge det stadiet hvor pasienten etter noen gitte parametere fortsatt kan betraktes som frisk, og dermed forlenge pasientens liv.
Studien viser at pasientene tålte et større antall behandlinger med cellegift. Hos to av fem pasienter som ble behandlet med mikrobobler og ultralyd krympet svulsten.
Forskningen har så langt gitt svært lovende resultater. Og i mai kom beskjeden om at artikkelen «Treatment of human pancreatic cancer using combined ultrasound, microbubbles and gemcitabine: a clinical case study» som han har skrevet sammen med kollegaene Georg Dimcevski , Odd Helge Gilja, Dag Hoem og Michiel Postema vil bli publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Medical Physics.
Neste steg er å publisere flere studier. Deretter vil Spiros Kotopoulis og kollegaene innlede et samarbeid om kliniske studier med universitetssykehus i utlandet.
Vil perfeksjonere
– Vi vil perfeksjonere behandlingen med ultralyd. Og vi vil perfeksjonere teknikken med boblene. Vi vet at vi faktisk kan få boblene til å inneholde medikamenter, og vil gjerne prøve ut dette. Det finnes et medikament som har gitt lovende resultater i andre studier, sier Spiros Kotopoulis.
I dag inneholder boblene gass. Men det kan være mulig å få dem til å inneholde medisin. Når de har kapslet inn medisinen, kan de bli injisert i blodet. Det sekundet de passerer svulsten, får ultralyd bølgene dem til å trenge direkte inn i kreftcellene, og slippe ut medisinen der. Med denne målrettede behandlingen kan de friske delene av kroppen skånes for hard behandling.
Spiros Kotopoulis håper og tror at innen ti år vil teknikken være en etablert del av kreftbehandlingen.
– Dersom absolutt alt går som vi håper, vil vi framtida kunne gi bedre hjelp til pasienter med kreft i bukspyttkjertelen.