«Goooood bok».
Omtrent slik hørtes kjenningsmelodien til barnetv-programmet «God bok» ut. På 1980-tallet var det nylig avdøde Minken Fossheim som leste utdrag fra barnebøker, kanskje med Astrid Lindgrens visdomsord i bakhodet:
– Å, mektige feer! Gi mitt barn lesehunger, det ber jeg om med brennende hjerte.
Men også som voksen kan man trenge litt hjelp i jungelen av bøker. Drømmen om en ferie der man kan sitte helt i ro; på fjellet, på stranden, på terrassen, med en god bok som selskap – den deles nok av mange. Hvilke bøker skal man da ta med seg?
Det er da man spør ekspertene, og på UiB er det mange av dem. På Høyden tok kontakt med noen av dem som jobber med språk og litteratur – og som ennå ikke var helt i feriemodus. Her er det mye å velge blant!
Jørgen Sejersted
Sejersted er dekan ved Det humanistiske fakultetet og professor i nordisk litteratur. Sejersted forsker særlig på eldre litteratur og har de senere år arbeidet mye med Ludvig Holberg.
Hans anbefalinger:
– Ganske nylig leste jeg den populærvitenskapelige historiefremstillingen «Alv Erlingsson. En adelsmanns undergang» (Tore Skeie). Det var velskrevet og spennende og ga et distinkt bilde av norsk middelalder, ikke minst miljøet rundt Håkon Håkonsson. Den kan anbefales, la deg ikke skremme av en kitschy forside.
– «Vestlandet» (Erlend Nødtvedt). De fleste ledende norske samtidsforfattere har som kjent en fortid ved UiBHF.
– Jeg har kjøpt «Tante Ulrikkes vei» av Zeshan Shakar. Jeg har tidligere arbeidet litt med romaner med migrasjonskulturelle perspektiver, og jeg er ganske spent på hvordan Shakar har fått det til.
– Alle bør dessuten gå inn på holbergsskrifter.no og lese en Holberg-komedie de ikke kjenner fra før. De er utstyrt med nye innledninger og kommentarer.
Sejersted anbefaler to:
– «Ulysses von Ithaka» er både ideologisk dristig og forbløffende eksperimentelt i formen.
– «Gert Westphaler» er en påfallende skildring av sosial dysfunksjonalitet.
Og så en anbefaling til dem som er lei av store papirbunker med sakspapirer:
– Jeg har lest et par av Kazuo Ishiguro (nobelprisvinner i litteratur, journ.anm). Ekstremt velskrevet og blottet for påtrengende aktualitet – en gylden kontrast til universitetspolitiske saksdokumenter.
Margery Vibe Skagen
Skagen er førsteamanuensis i fransk litteratur. Arbeider for tiden særlig med det forskningsrådstøttede prosjektet Aldring, og er nå i England for å presentere prosjektet på en stor konferanse.
Skagen har tre anbefalinger som på mange måter henger sammen:
– «Jeg skulle løftet deg varsomt over» (Wencke Mühleisen), «Je ne suis pas sortie de ma nuit» (Annie Ernaux) og «Une mort très douce» (Simone de Beauvoir).
– Alle tre er korte, intenst personlige bøker skrevet av forfattere som gjennom hele livet har markert seg gjennom sin innsats for å frigjøre seg selv og andre fra de tradisjonelle kvinnerollene som mødrene representerte. Bøkene handler om den sjokkerende opplevelsen av den gamle morens siste måneder, dager og død: Hun som hadde alltid vært der som et mytisk opphav og som det hadde vært så om å gjøre å komme bort ifra, distansere seg fra og bli annerledes enn.
Bøkene skildrer den sterke gjenvunne identifikasjonen med og kjærligheten til moren og opplevelsen av en annen type tid, knyttet til fødsel og død.
– Dette er oppbyggelig lesning for å forberede seg på tap av ens nærmeste og få et annet perspektiv på selvrealiseringsjaget: alle våre ensidig individualistiske fremadskridende livsprosjekter.
Margareth Hagen
Margareth Hagen er for tiden trolig mest kjent som prorektor. Men hun er professor i italiensk litteratur og en del av forskergruppen Litteratur og vitenskap – sammen med Margery Vibe Skagen.
Hagen innrømmer at å finne bare tre boktips (som oppgaven egentlig var) ikke var så enkelt. Hun fikk derfor sneket med en fjerde – som en sommerlig bonus.
– Tove Janssons særegne eventyrverden er full av livsvisdom og humor. Bøkene hennes kan leses av alle – barn og voksne, sier Hagen.
Bøkene er lekne og barnlige, men rommer også stort alvor og dybde. «Farlig midtsommer» forteller muntert og poetisk om naturkatastrofer, og trusselen om verdens undergang og om verdien av kunst og vennskap.
– «Trær som faller» av den østeriske forfatteren Thomas Bernhard. En rasende monolog og en utlevering av kulturlivet – en blanding av utskjelling og humor, med fornøyelig brodd og kjærlighet.
– En roman av Jon Fosse, Hagen sier hun kunne valgt hvilken som helst, men anbefaler nå «Morgon og kveld». Hans romaner er preget av hans karakteristiske skrivestil som har en forunderlig evne til å fylle hverdagslige detaljer og hendelser med en livstyngde og essensiell jordnærhet.
– Og så bonusen: Homers «Odyssen». Hagen anbefaler denne særlig for dem som skal feriere ved Middelhavet. Dette er den opprinnelige reisefortellingen som et av de viktigste utgangspunktene for den vestlige fortellerkunsten og mytologi. Les den i norsk oversettelse, eller i en gjendiktning. Homers epos inneholder alt: guder, mennesker, fabelvesener, myter og fornuft, død og kjærlighet.
Kjersti Fløttum
Fløttum er professor i fransk språkvitenskap og har de siste årene arbeidet mest med menneskelig klimaforskning, gjennom prosjektet Lingclim. Resultatet ble blant annet en klimafilm. Som en uplanlagt konsekvens er hun nå i Frankrike for å holde innlegg på den store konferansen om «klimaordene».
Og den ene boken Fløttum anbefaler er rett og slett en bok som henger sammen med hennes interesse for klima- og miljøspørsmål: «Blå» av Maja Lunde. Lunde fikk Bokhandlerprisen for «Bienes historie», som «Blå» er en slags oppfølger av. Det handler om det livsnødvendige vannet, og historien veksler mellom en norsk aktivist fra 2017 og en far og datter på flukt gjennom det sørlige Europa som er rammet av katastrofal tørke, i en fremtid rundt 2041. Slik veves et dagsaktuelt og dramatisk flyktningspørsmål inn i romanen.
Fløttums andre tips handler også om vann – blant annet.
– Ernest Hemingways «Den gamle mannen og havet» har jeg nettopp lest om igjen med stor glede. Det er en vakker skildring av forholdet mellom en gammel fisker, en gutt og kampen med en enorm fisk; en kamp som foregår over flere døgn, med nydelige skildringer av havet, solen, stjernene – og mennesket – i den meksikanske golf.
Siste tips er «Charlotte» (David Foenkinos).
– En gripende fremstilling i romans form om det dramatiske livet til den tysk-jødiske kunstmaleren Charlotte Salomon (1917-1943) og om hennes fantastiske malerprosjekt «Liv? Eller Teater» som ble tatt vare på da hun selv ble deportert til Auschwitz.
Laura Saetveit Miles
Miles er førsteamanuensis i engelsk litteratur. Hun forsker på eldre litteratur, særlig religiøs litteratur fra middelalderen. Et av hennes lesetips er en bok som går rett inn i forskningsfeltet. Men to andre tips først:
– «Ingrid Winters makeløse mismot» er skrevet av min venninne Janne Stigen Drangsholt. Dette er den første boken i en serie, og tar for seg akademia på en morsom måte. En bok der man kan le av seg selv når man leser – mens vi ikke er på kontoret, men derimot på stranden.
– «Norwegian wood» (Haruki Murakami) er en klassiker som aldri blir gammel, og som gir deg en slags nostalgisk følelse av å være ung, forelsket og om hvordan verden kan føles når du er virkelig oppmerksom på den.
Til høsten skal Miles undervise masterstudenter i temaet «Medieval Arthurian Traditions». Derfor skal hun på nytt lese Thomas Malorys klassiker «Le Morthe D’Arthur» i sommer. Dette er den mest kjente versjonen av historien om Kong Arthur og ridderne av det runde bord.
– Sex, vold, eventyr og magi – alt du kan ønske deg av en bok. Og i motsetning til Game of Thrones er det fremdeles en klassiker etter fem hundre år.
Bjørn Arvid Bagge
Bagge er seksjonsleder for Universitetsbibliotekets spesialsamlinger. Han elsker å lese.
– Jeg leser absolutt alt: Aviser, skjønnlitteratur, populærvitenskap og faglitteratur. I sommer har jeg store planer om å lese flere bøker som lenge har stått på min «to-do»-liste, men som det ikke har blitt tid til i en travel hverdag. Jeg har, dessverre vil noen si, en hang-up på historiske bøker, men det kan like gjerne være gjennom skjønnlitteraturen som gjennom mer faglig orienterte bøker.
Det er tre historiske bøker som er Bagges anbefaling:
– Historiker og forskningsbibliotekar Aina Nødings store biografi om bergenseren Claus Fasting utkom i vår. Fasting er jo uløselig knyttet til Universitetet i Bergen gjennom sitt hus på Nygårdshøyden, Fastings Minde, og han var også Norges første journalist og litteraturkritiker. Nøding har arbeidet med boken over en årrekke, og selv om den er svært grundig, er den samtidig lettlest. Den er jo da også spesielt interessant for oss som er opptatt av bergenshistorien.
– «Sapiens» (Yuval Noah Harari) har vært nattbordslektyre den siste tiden og forteller om Homo Sapiens – eller det moderne menneskets liv fra det han kaller den kognitive revolusjonen da vi for 70 000 år siden fikk evnen til symbolsk kommunikasjon og frem til i dag. Den inneholder også et dryss av spennende teorier og «facts» man ikke vil slutte å undres over. Jeg elsker historiske teorier og spekulasjoner som i bøkene til Jared Diamond, Bill Bryson, Yuval Noah Harari, med flere.
Den siste boken Bagge anbefaler er en historisk roman. Han anbefaler Edvard Hoems kritikerroste slektskrønike over hans egen familie på begge sider av Atlanteren fra slutten av 1800-tallet og fremover.
– I vår «slukte» jeg den fjerde og siste boken i serien, «Liv andre har levd». I dette bindet beskrives uår, depresjon og menneskelig slit på 1920- og 30-tallet, men også menneskenes evne til å overleve. På en elegant måte å veves livet: Gledene, sorgen, kjærligheten og døden, sammen med et svært researcharbeid i arkiver.
