Spor av en brevsamtale

I de hundrevis av brevsamlingene som er bevart ved Spesialsamlingen finnes det en polyfoni av samtaler og historier, fra kjente og ukjente stemmer. Samtalene i Spesialsamlingens hundrevis av brevsamlinger er mildt sagt mangfoldige. Museumsdirektør og lepraforsker D.C. Danielssen som i siste del av 1800-tallet bygget faglige nettverk i brevvekslinger med forskere over hele Europa; Tomasine Vassets vesle brevsamling sendt fra venner og familie 1900-1930, brev som forteller om kvinneliv og hverdagsliv i Sunnfjord; en tre år lang kjærlighetsbrevveksling mellom et ungt par fra Fana tidlig på 1900-tallet, i de første brevene med forsiktige formuleringer og famlende følelser, tre år og 300 brev senere danser ord og følelser og skriftkjærtegn intimt sammen kinn mot kinn.

En av de største og mest verdifulle brevsamlingene våre ble skapt av den bergenske bankfullmektigen Ole Johan Larsen (1845-1928). Larsen skrev, samlet og kjøpte brev, autografer, manuskripter og bilder, og listen over brevskrivere er imponerende – norske og utenlandske forfattere, kunstnere, forskere, og politikere. Og i det innkjøpte materialet finnes prominente personer som Ibsen, Napoleon, Goethe, Heine, Byron, og den russiske tsar-familien.

Gjennom brevveksling og brevsamtaler bygget Larsen et nettverk med stor maskevidde, på kryss og tvers i Norge og Europa, godt hjulpet av sin kone, forfatteren og litteraturkritikeren Bolette C Pavels Larsen (1847-1904). Bolette var litteraturanmelder i Bergens Tidende gjennom mer enn 20 år, og det var gjennom henne at den samleglade ektemannen fikk kontakt med samtidens kulturpersonligheter – en av dem den britiske kunstneren Joseph W. Simpson (1879-1939).

Simpson var født i England, men bodde og virket deler av sitt liv i Edinburgh i Skottland. Han jobbet med ulike kunstneriske uttrykk, maler, grafiker, illustratør, og ikke minst var han en storprodusent av Ex libris – bokmerker eller «book plates». Og det var gjennom sine art noveau-inspirerte Ex libris at han på et eller annet vis kom i kontakt med ekteparet Larsen i Bergen. Det er bevart ca 20 temmelig intense brev fra Simpson til ekteparet Larsen, alle skrevet gjennom et drøyt år i perioden 1901-1902. Simpson fremstår i brevene som selve sinnbildet på en ung fattig kunstner, desperat på jakt etter kontakter og innbringende oppdrag. 28. februar 1902 skriver han til Ole Johan Larsen:

«Dear Mr. Larsen, I must at the onset apologise for the contents of this letter. To put matters as plainly as possible, I am going to ask you for a commission. The reason I am driven to do such a thing is because I have been very unfortunate in money matters of late”.

Simpson har nylig mistet et innbringende oppdrag, han har blitt fralurt penger av en “venn” som har rømt til Sør-Afrika, og han har nettopp blitt forlovet og skal gifte seg, og vil trolig for alt i verden unngå å møte sin vordende svigerfamilie som en blakk brudgom.

Vi har dessverre ikke Larsens svar på det nesten gråtkvalte tiggerbrevet, men vi kan lese ut av Simpsons overstadige takksigelser i de påfølgende brevene at Larsen hadde gitt ham oppdrag med å lage Ex libris-merker til både ham selv og Bolette. Og Larsen fortsatte med å bestille Ex libris, monogrammer og portretter fra Simpson.

Vi vet ikke grunnen til at brevsamtalene mellom Simpson og Larsen brått opphørte i 1902. Det kan selvsagt skyldes at resten av brevene er tapt, eller det kan skyldes at Simpson etter hvert ble nokså bramfri og bråkjekk i sin holdning til ekteparet Larsen, og da særlig til Bolette. Hun sendte i 1902 en engelsk tekst til Simpson, som han hadde lovet å hjelpe til med å publisere. «Dear Madam. I hope you will not be offended when I say that in places you depart slightly from what we over here think is English. I have therefore taken the liberty to alter your story in places, and to add a little of my own”. Simpsons svar, med en litt emmen smak av britisk hersketeknikk, var kanskje ikke den beste måten å behandle en dreven og profesjonell skribent som Bolette på, og kan være en av grunnene til at brevvekslingen tydeligvis bremset opp.

I perioden 1900-1902 redigerte og publiserte Simpson «The Book of Bookplates», der han synliggjorde sine egne og andre kunstneres Ex libriser. Ekteparet Larsen fikk tilsendt en innbundet praktutgave av boka, selvsagt prydet med Bolettes Ex libris, laget av Simpson. Boka er bevart ved Spesialsamlingen, sammen med mange av Ex librisene og monogrammene Simpson produserte for ekteparet Larsen.

Gjennom dypdykk i selv en liten brevveksling og brevsamtale som denne, ser vi at det dukker opp og skapes relasjoner, nettverk og konkrete avtrykk, og ved å vandre videre inn i Spesialsamlingens villnis av brevsamlinger, ikke minst i Larsens gedigne samling, kan vi finne lenker og koblinger videre til andre brevsamtaler, spinne nye tråder til andre historiske brevspor og bokspor.