Bondevik kom med Holberg til UiB

Som folk flest, kjente statsministeren Ludvig Holberg først og fremst som komedieforfatter, og i talen pekte han på «Erasmus Montanus» som sin spesielle favoritt. Han føyet imidlertid til at han etter opprettelsen av den nordiske prisen innen samfunnsfag og humaniora, hadde fattet stor interesse for Ludvig Holberg som forsker.

– Holberg hadde vilje til å gå inn i alle livets sider. Han hadde bred kunnskap og et enormt engasjement for både eksistensielle og politiske spørsmål. Jeg er glad for at vi nå har fått en pris som kan synliggjøre den samfunnsfaglige og humanistiske forskningen, sa Bondevik.

Prisen skal finansieres gjennom Ludvig Holbergs minnefond som er foreslått opprettet med en kapital på 200 mill. kroner. Holberg-prisen skal første gang deles ut i neste år, 250 år etter Ludvig Holberg død. Prisbeløpet vil være om lag 5 mill. kroner. Ønsket er at både Abelprisen i matematikk og den nyopprettede Holbergprisen skal få internasjonalt renommé, på linje med Nobelprisen.

– Formålet med Holbergprisen er å skape økt bevissthet omkring betydningen av samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning. En del har hevdet at disse fagområdene blir nedprioritert som følge av fokuseringen på forskningens verdiskapende aspekt. Med denne prisen vil vi synliggjøre Regjeringens ønske om å styrke den langsiktige, grunnleggende forskningen og å fokusere på kvalitet. Vi håper også at oppmerksomheten som vil følge av en sånn prisutdeling, kan bidra til økt rekruttering til de fagene som sliter litt, sa statssekretær ved Utdannings- og forskningsdepartementet, Bjørn Haugstad, som samtidig understreket det ikke ville gå inflasjon i «fremragende forskningskåringer».

Kompetente fagfolk

Rektor Kirsti Koch Christensen forsikret om at Holbergprisen var i de beste hender.

– Vi skal ha samtaler med departementet og Statsministerens kontor for så å utarbeide rammeverk og vedtekter for prisen. Vi vil nok dra nytte av arbeidet som er gjort i forhold til Abel-prisen på dette punktet, og gjerne opprette både et styre og en komité, sa Christensen og viste til de mange sterke forskningsmiljøer ved UiB, og deres internasjonale nettverk.

– Vi har ikke problemer med å finne kompetente fagfolk, sa hun, og ga ordet til Asbjørn Aarseth, professor i nordisk litteratur, som fortalte om Holbergs faglige bredde ( se link nederst).

Avslutningsvis spilte Frode Thorsen (blokkfløyte) og Hans Knut Sveen (cembalo) fra Holbergs eget repertoar, blant annet den første kjente versjon av Bergensiana. «Aria» er hentet fra Holbergs notesamling i teateret «den danske skueplass» og er datert ca.1740.

Thorsen har selv forsket på Holberg som musiker og minte om at Griegakademiets årlige Holbergdager sammenfaller fint med prisutdelingen.