Bondevik møtte utenlandske UiB-studenter
Utdanning er et vesentlig aspekt i Norges videre internasjonale engasjement, understrekte statsminister Bondevik i sitt møte med ikke-europeiske UiB-studenter.
På vei til utdanningsminister-konferansen, som avvikles i Bergen i disse dager, tok statsministeren selv initiativ til å møte et knippe av UiBs ikke-europeiske studenter. Flere av de atten studentene, fra ulike afrikanske og asiatiske land, tok ordet og fortalte om sine erfaringer som UiB-studenter.
– Rett etter dette møtet skal jeg holde en tale for de 50 europeiske utdanningsministrene som nå er samlet i Bergen for å planlegge videre utdanningssamarbeid for Europa. Der vil jeg oppmuntre dem til å utvide fokuset og ikke glemme utviklingslandene og alt det spennende som foregår der, og som dere er levende eksempler på, forsikret Bondevik etter å ha lyttet til studentenes innspill.
Effektiv studentutveksling
Khadija Yahya Malima jobber på en doktoravhandling i epidemiologi ved UiB, nærmere bestemt HIV på landsbygda i hennes hjemland Tanzania. I sin tale til statsministeren understrekte hun at hun er svært takknemlig som har fått denne muligheten til å studere i Norge.
– Her ved UiB får vi kvalitetsundervisning og tilgang til et vell av fasiliteter. Det er viktig at man har etablert forpliktende utvekslingsprogrammer, for på den måten styrkes også institusjonene i utviklingslandene. Ett velutdannet menneske kan ikke skape forandringer, om ikke en innflytelsesrik institusjon står bak. Det avgjørende nå er at vi som har fått denne muligheten drar tilbake til våre hjemland og gir våre bidrag. Det springende punktet er om vi kan få oss jobber hvor vi får brukt vår kunnskap og våre evner.
– Og det er planen deres, å dra tilbake til deres respektive hjemland for å bruke utdanningen der? spurte Bondevik.
– Sure, kom det unisont fra forsamlingen, hvorpå universitetsdirektør Kåre Rommetveit påpekte at veldig mange studenter fra utviklingsland vender tilbake etter opphold ved UiB.
– Det viser at slik studentutveksling virkelig er effektiv. Med østafrikanske land som Tanzania, Uganda og Sudan har UiB hatt gode og spennende utvekslingsprogrammer i en årrekke, utdypet Rommetveit.
Flerkulturelt universitet
Sudaneren Mahmoud Saliman vektla i sin tale det internasjonale preget over Bergen generelt og UiB og Fantoft studentby spesielt.
– Å leve og virke blant mennesker fra så mange forskjellige kulturer har gjort noe med meg. Jeg kjenner at jeg blir mer og mer tolerant som menneske. Så jeg vil takke norske myndigheter for denne muligheten og for flotte erfaringer som jeg aldri vil glemme.
– Jeg er oppriktig glad for å høre dette. Det viser at Universitetet i Bergen virkelig er et flerkulturelt universitet. Jeg kan love dere at den norske regjeringen vil fortsette sitt internasjonale engasjement og jobbe for fred, menneskerettigheter og utvikling i fattige land. Utdanning er et vesentlig aspekt i dette arbeidet, svarte Bondevik.
Grunnlag for håp
Marjan Mosslemi var eneste iranske student i forsamlingen. På direkte spørsmål fra Bondevik om hvordan hun var havnet i Norge og på UiB, svarte Mosslemi at det som virket spesielt interessant og fristende med Norge, var likestilling mellom kjønnene.
Bondevik fortalte kort om sitt siste møte med Irans president, for halvannet år siden.
– Vi hadde samtaler om blant annet menneskerettigheter og forholdene mellom kjønnene. Jeg fikk et klart inntrykk av at han er en moderat mann, noe som gir håp, til tross for at sterke krefter jobber imot reformer. Jeg traff også Shirin Ebadi da hun var i Oslo og mottok fredsprisen, hun jobber for et åpnere samfunn.
– Hun jobber for mer enn det som er mulig å oppnå i øyeblikket, repliserte Marjan Mosslemi.