Tellekantsystemet er kommet for å bli. Forskningskroner følger publikasjonspoeng og antall siteringer. Da Norges forskningsråd nylig evaluerte geofagene i Norge la de stor vekt på publiseringspoeng i de enkelte forskningsgruppene. I den anledning holdt Geofysisk institutt nylig seminar for å diskutere hvilke konsekvenser tellekantsystemet dette får for utviklingen av forskningsmiljø.
– Tellekantsystemet oppfordrer til kortsiktig tenkning. Publiseringspoeng sier bare noe om hvem som har publisert mye i fortiden, ikke hvem som har de beste ideene for fremtiden, sier professor Jørn Øyrehagen Sunde, ved Det juridiske fakultet.
Sunde, som var en av foredragsholderne på seminaret, gikk hardt ut mot tellekantsystemet i en kronikk i Bergens Tidende i vinter.
Støtter gode ideer
Sunde er leder for fem forskergrupper ved Det juridiske fakultet. Han sier at unge forskere ikke har like mye kunnskap og ikke har like lett for å publisere som etablerte forskere. Men de kan ha gode ideer som trenger støtte.
– Å bruke penger til forskningsgrupper er først og fremst et spørsmål langsiktige investeringer. Det er ikke de etablerte forskerne som har publisert mest som nødvendigvis er de mest interessante for fremtiden, men de som har den beste ideen, sier Sunde.
Sunde er ikke redd for å ta kontroversielle avgjørelser som leder av en forskningsgruppe. De fire forskergruppemedlemmene som får midler til å arrangere workshop i høst er blant de minst meritterte, men hadde de beste og mest tidsaktuelle ideene, ifølge Sunde.
– Det kommer ikke an på hvor mye man har publisert, men kvaliteten på det man har publisert. Tellekantsystemet sier ingenting om kvalitet, sier Sunde.
Godt fellesskap
Å publisere gode artikler er heller ikke snakk om et individuelt prosjekt, men resultatet av et godt forskningsmiljø.
– Det er viktigere for en forskningsgruppe å investere i et godt fellesskap på sikt enn å belønne enkeltforskere, sier Sunde.
Artikkelen fortsetter under bildet
Forrige fredag inviterte Geofysisk institutt til paneldebatt om tellekantsystemet. Her ser vi (f.v) forsker Gunnar Sivertsen ved NIFU, professor Corinna Schrum ved Geofysisk institutt, Jørn Øyrehagen Sunde ved Det juridiske fakultet og mat.nat.-dekan Dag Rune Olsen. (Foto: Kim E. Andreassen)
Bedre forskning
Forsker Gunnar Sivertsen ved NIFU, som også var foredragsholder på seminaret, mener imidlertid at tellekantsystemet i det store og hele fører til bedre forskning. Sivertsen var med på å utforme systemet, som han foretrekker å kalle ”publiseringsindikatoren”.
– Indikatoren fører til at forskningsinstitusjonene setter mer fokus på de ansattes forskningsvilkår. Den fører også til at forskningen i større grad oppfattes som et felles ansvar og ikke bare et individuelt ansvar, sier Sivertsen.
– Forskerne får mer oppmerksomhet og anerkjennelse for sin forskning ved egen institusjon, sier han.
Ledelsesansvar
Sivertsen mener likevel at indikatoren bør ha en begrenset rolle i ledelse og finansiering av forskning, og at det er problemer med å bruke den på individnivå.
– Man kan ikke fordele alle forskningsressurser etter antallet publikasjoner som en person hadde et bestemt år i fortiden. Det er det samme som å sette til side et kvalitativt skjønn og en fremtidsrettet forskningsstrategi, sier Sivertsen.
Han mener ledelsen har ansvar for å ha innsikt i hvordan aktiviteten varierer alt etter hvilke andre oppgaver forskerne er engasjert i, hvilke ressurser som ellers er tilgjengelige til enhver tid, og hvilken type prosjekter det arbeides med.
