Professor Jan S. Vaagen oppfordrer til mer brobygging mellom fagdisiplinene og viser til gode erfaringer med å knytte kulturuttrykk til fysikk.
– Jeg er bekymret over debatter der de klager sin nød fra teknologisk leir over at humanistene får alt for mye midler til sin ”unyttige” forskning. Humaniora er grunnlaget vi står på, og som selv teoretiske fysikere har behov for når de ferdes i det internasjonale selskap, sier professor i teoretisk fysikk, Jan S. Vaagen.
Annerledes vitenskapsformidling
Det er ingen nyhet at det kan være en kulturkløft mellom naturvitenskap og teknologi på den ene siden, og det vi tradisjonelt forbinder med kultur på den andre - det påpekte den engelske fysikeren og skribenten Lord Snow for et halvt århundre siden. Men mens Lord Snow mente at naturvitenskapsfolk utmerket seg med å ha “fremtiden i sine ben” og større evne til ane kunnskap i fremmarsj, understreker Vaagen at folk med hans faglige bakgrunn også har noe viktig å lære av humanistene.
I forbindelse med Verdens fysikkår, fikk tre med tilknytning til det norske fysikermiljøet brukt andre sider ved seg selv. Det resulterte i to urfremføringer under hovedmarkeringen i Håkonshallen og i Ulvik i august, og en bokutgivelse. Teaterstykket ”Becoming Albert Einstein” av Robert Marc Friedman, musikkstykket ”Einstein i gjenklang” av Edvin Østergaard og Nils Voje Johansens bok ”Einstein i Norge” er eksempler på hva man kan oppnå ved å tenke annerledes rundt vitenskapsformidling, mener Vaagen.
Mistet sin appell
– Nød lærer naken kvinne å spinne, er det noe som heter. Vi må bare innse at realfagene har mistet mye av sin appell, på tross av at slik kunnskap er en forutsetning for vår måte å leve på. Selv om det er en økende interesse for teknologiske James-Bond duppeditter må vi anstrenge oss mer for å øke engasjementet rundt naturvitenskapen, sier Vaagen.
Friedmans teaterstykke om Einstein fremføres både under Forskningsdagene i Oslo og under Nobel-uken i Sverige. Det skal også settes opp i Bergen igjen i februar. En engelsk versjon av stykket har også vakt interesse i andre europeiske land. Vaagen minner om Frayns prisbelønte drama ”Copenhagen” som handler om møtet mellom atomfysikerne og Nobelprisvinnerne Niels Bohr og Werner Heisenberg. Det ble både en kunstnerisk og kommersiell suksess og spilles på en rekke teaterscener i verden.
Mer interesse blant de halvgamle?
Avstanden mellom de ulike fagdisiplinene tror Vaagen er blitt større de siste tiårene i takt med at universitetet har vokst i omfang. Det synes han er bekymringsfullt.
– Blant oss halvgamle er det flere som interesserer seg for filosofi og vitenskapshistorie, men dette er ikke så vanlig lenger blant de yngre forskerne på mat.nat – riktignok med hederlige unntak, da.
– Hvordan opplever du av humanistene? Er de gode brobyggere?
– På en måte er det enklere for oss naturvitenskapsfolk å dra nytte av humanistiske fag, enn det er for humanister å blande blod med oss, mener Vaagen og tenker på at kultur fremdeles er en viktig del av dannelsen, mens naturfag er blitt mer en særinteresse.
– Men humanistene er åpne for innspill, og jeg håper at vi kan få etablert flere gode møteplasser i tiden fremover. En teateraften med ”Becoming Albert Einstein” kan jo være et godt utgangspunkt, smiler Vaagen.
Han har akkurat laget et utkast til forordet til en bok som inneholder alle foredragene fra arrangementet ”Fysikk og energi post Einstein” i Haakonshallen. Den vil komme ut senere i høst.