Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Møtet mellom forskning og journalistikk kan være en kilde til frustrasjon og en del forskere vegrer seg for å ta kontakt med media. Informasjonsavdelingen oppfordrer nå til større samarbeid om forskningsformidling.
– Forskningsformidling er en lovpålagt oppgave som vi er nødt til å ta på alvor. UiB har hele tiden hatt som målsetting å formidle kunnskap til allmennheten. Her ligger ansvaret først og fremst hos hver enkelt forsker og de ulike forskerteamene, mens vi skal være rådgivere og medspillere i dette arbeidet. Forskerne bør sette av tid og ressurser til formidling, og kontakte oss tidlig i prosessen, slik at vi kan bidra til å profilere de ulike prosjektene i media, sier informasjonsdirektør, Morten Steffensen som synes det er mange UIB forskere som deltar flittig i samfunnsdebatten.
Ved opprettelsen av den nye Formidlingsavdelingen vil forskningsformidling ved UiB bli bedre organsiert og ytterligere profesjonalisert. Steffensen synes det er svært viktig at det nå settes fokus på dette feltet.
– Det er ofte en friksjon mellom forskere og journalister på grunn av de ulike tilnærmingsmåtene til stoffet. På avdelingen har vi en kompetanse på feltet som kan gjøre møtet mellom forsker og journalist enklere. Vi kan komme med innspill både når det gjelder vinklinger og hvilke kanaler som passer best. Det handler litt om å forstå hverandre og klargjøre premissene, sier han.
Margareth Barndon er ansatt som mediekontakt ved informasjonsavdelingen. Hennes arbeid består blant annet i å formidle kontakt mellom forskere og journalister.
– Noen ganger kontakter journalistene forskerne direkte, men ofte henvender de seg til oss for at vi skal finne frem til fagpersoner som kan uttale seg i en sak. Jeg får også telefoner fra forskere som ønsker gjennomslagskraft i media. Vi kan da hjelpe til med å opprette kontakt i forhold til en spesiell sak eller vi kan utvikle medietrategier i forhold til hele prosjekter. Vi tilbyr også kortvarige kurs, for eksempel i popularisering og tv-opptredener, sier Barndon som forteller at det legges særlig vekt på å formidle forskning innenfor UiBs satsingsområder, men at man også skal synliggjøre bredden ved universietet.
– Det er imidlertid nesten 1500 forskere på UiB og det er ikke alltid like lett å holde seg oppdatert på alle områder hvis ikke forskerne selv er flinke til å ta kontakt med oss. Vi har nylig startet arbeidet med å forbedre nettsidene til universitetet, slik at det blir lettere å få en oversikt over den forskningen som pågår. Her trenger vi hjelp fra de enkelte forskningsmiljøene. De må bidra til at sidene blir informative og interessevekkende, sier Barndon.
Steffensen mener forskerne kan ta mer initiativ og at det for eksempel burde være en selvfølge at man informerte avdelingen når man publiserte artikler i et vitenskapelig tidsskrift.
– Vi har svært gode erfaringer når vi har fått henvendelser fra forskere som ønsker oppslag i mediene - i litt god tid. Mange sitter med spennende forskningsaker som allmennheten burde få innblikk i. Med litt forberedelser tror jeg de fleste vil oppleve møtet med journalistene som noe positivt.