Skal vitenskaplige artikler være tilgjengelig for alle? Hva gjør det i så fall med rettigheter, siteringer og penger? Dette var noen av temaene under redelighetsutvalgets møte «Open access – etiske utfordringer» onsdag.
– Mellom 80 og 90 prosent av mediebudsjettet vårt går til vitenskapelige tidsskrift, forteller bibliotekdirektør Ole Gunnar Evensen ved Universitetsbiblioteket.
Da UB sammen med de andre universitetsbibliotekene i landet prøvde å si opp avtalen med et forlag etter forhandlinger som ikke ga det ønskede resultatet, grep rektor inn etter påtrykk fra forskningsmiljøene
–Det har vist seg å være veldig vanskelig å kutte ut tidsskrift vi har begynt å abonnere på, sier Evensen til På Høyden.
UiB måtte kjøpe for afrikanerne
Professor Rune Nilsen er klinkende klar: Selvsagt må forskning være tilgjengelig. Som leder for Senter for internasjonal helse har han blant annet vært mye i Afrika.
– Flere ganger har jeg da oppdaget at lokale forskere ikke har hatt tilgang til internasjonal forskning. Armauer Hansen Research Institute i Addia Ababa fikk heller ikke kjøpe tidsskrift. UiB måtte kjøpe dem inn, og få penger tilbake. Argumentet var at man mente at afrikanere ikke var i stand til å gjøre opp for seg, fortalte Nilsen under sitt innlegg.
Det siste eksempelet er fra 1980-tallet. Men fremdeles er det slik at abonnement på vitenskaplige tidsskrift er dyre – til dels svært dyre. De siste årene har det kommet stadig flere open access-tidsskrift, altså tidsskrift som er gratis tilgjengelig på Internett. Nilsen viste til at både i EU og i USA er holdningen nå at forskning skal være tilgjengelig.
– Stortingsmeldingen «Klima for forskning» fra 2008/09 har også åpen publisering som prinsipp, sa Nilsen.
– Arroganse
Han kaller tilgangen til forskning den største apartheidprosessen som finnes.
– Det ligger en voldsom arroganse i dette. Man forsker ikke for sin egen del, det er ikke slik at vi er ansatt av NAV som høner som tripper rundt og plukker de korna vi vil ha, sa Nilsen.
Han mener at man som forsker gjerne bør publisere i et annerkjent tidsskrift – men gjøre samme artikkel tilgjengelig for alle.
Open access betyr at forskningen skal være fritt tilgjengelig, umiddelbart tilgjengelig, permanent tilgjengelig, fulltekst-tilgjengelig og online-tilgjengelig, mener Nilsen.
Koster å publisere gratis
CRIStin (Current Research Information System In Norway) arbeider både med open access-løsninger, men forhandler samtidig med forlagene om avtaler som skal gjøre flere artikler tilgjengelig i gratisversjon.
– Hvorfor er ikke open access-tidsskrift et naturlig valg for den enkelte forsker, spurte daglig leder Katrine Weisteen Bjerde.
Hun svarte selv: I dag er det slik at å få en artikkel på trykk i noen av disse tidsskriftene koster penger, kanskje opp mot 20.000 kroner. Skal man som forsker bruke midler på det, eller skal man bruke de samme kronene til å reise til en relevant konferanse?
– Universitetet i Tromsø har, og NTNU er i ferd med å få, fond som betaler for open access-publisering. Vi i CRIStin arbeider blant annet med enklere arkivering, det vil si at artikkelen automatisk blir lagt over i flere system, slik at enkeltforskeren slipper å bruke mye tid på dette, sa Weisteen Bjerde.
Forlagene er selvsagt ikke veldig glade for at artiklene skal kunne leses gratis. Ifølge Weisteen Bjerde er CRIStin nå i dialog med forlagsbransjen for å få til gode løsninger.
Det finnes flere måter å publisere åpent på – og det er knyttet ulike utfordringer til dem. Katrine Weisteen Bjerde fra CRIStin illustrerte dette under redelighetsutvalgets frokostmøte. Foto: Hilde Kristin Strand
