Dag Rune Olsen må skaffe seg penger for å satse strategisk. I dag skal universitetsstyret uttale seg om hvilken retning de vil at budsjettet skal gå i. Foto: Tor H. Monsen

Må kutte seg til handlingsrom

Publisert

UiB-ledelsen må kutte for å frigjøre midler til rektoratets program. Pengene skal blant annet brukes til digital undervisning.

Universitetet i Bergen omsetter for mer enn 3,7 milliarder kroner i året. Men å flytte noen millioner er likevel ikke opplagt.

Derfor har rektoratet lagt opp til en omfattende dialog med fakultetene, med budsjettkonferanse i august.

Trenger penger
I dag skal universitetsstyret bestemme retningslinjene for eventuelle kutt. Pengene skal brukes til satsninger som er viktige for UiB, og seks formål er særlig nevnt:

  1. Digital undervisning gjennom DigUiB. Viserektor Oddrun Samdal har tidligere snakker om å øke potten fra 5 til 17 millioner kroner.
  2. EU-prosjekter. UiB har ikke en stor portefølje av EU-prosjekter i det forrige rammeprogrammet til EU. Rektoratet ønsker å bruke penger for å sikre mer EU-midler til Bergen.
  3. Sars-senteret. Forskningssenteret for marin molekylærbiologi blir flyttet fra Uni Research AS til UiB, og trenger en økning av bevilgningen. For 2015 er det foreslått en økning på ca. 4,5 millioner kroner.
  4. Entek-bygget. Skal huse en teknologiklynge, og trenger midler til prosjektering.
  5. Andre byggprosjekt. UiB trenger både penger til vedlikehold og utvikling av andre, fremtidige byggeprosjekt.
  6. E-infrastruktur. Et nytt selskap er i ferd med å bli etablert, foreløpig under navnet «Sigma 2». Det skal forvalte tungregnemaskin og annen felles e-infrastruktur. UiB skal overføre eierskapet for tungregnemaskinen til dette selskapet, og deretter betale en kontingent på 12,5 millioner kroner, minus egne kostnader.

Fakultet og andre enheter er bedt om å komme med innspill til ulike satsninger, og inkludert ledelsens egne forslag har det kommet inn forslag på å bruke 300 millioner kroner mer enn rammen.

Lavere kompensasjon
Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm har skissert opp flere mulige måter å skaffe penger på, fra å avslutte enkeltaktiviteter til å øke internpriser.

– Det er opp til universitetsstyret å bestemme, men det mest aktuelle er kanskje å gjøre det gjennom lønns- og priskompensasjon, sier Bernstrøm til På Høyden.

Ved å justere lønns- og priskompensasjon til for eksemperl bare 2 prosent i stedet for 3 prosent, blir kuttet tatt jevnt i hele organisasjonen. Rundt 85 prosent av utgiftene ved UiB ligger ute på fakultetene og universitetsmuseet. Bernstrøm håper å kunne frigjøre opptil 40-50 millioner kroner med slike grep.

Få protester
Det pågår for tiden hektisk møtevirksomhet rundt budsjettet mellom sentralledelsen og de seks fakultetene.

– Nå skal universitetsstyret gi føringer for handlingsrommet. Så vil vi igjen føre en dialog med dekanene. Vi ønsker åpenhet rundt budsjettprosessen. I realiteten snakker vi om å flytte 1 til 2 prosent av universitetets budsjett, understreker Bernstrøm.  

Bernstrøm har møtt få protester fra fakultetene så langt.

– Jeg tror at dekanene også er opptatt av at vi må kunne satse strategisk, sier Bernstrøm.

– Hvis en vil gjøre satsninger, må en skaffe seg handlingsrom, sier juss-dekan Asbjørn Strandbakken.

– Vi får se
Dag Rune Olsen tok over som rektor i august i fjor, og i budsjettet for i år ble det knapt gjort endringer sammenlignet med 2013.

Kjell Bernstrøm er konstituert universitetsdirektør etter at Kari Tove Elvbakken kunngjorde at hun trakk seg 28. januar i år. Stillingen er nå utlyst, med søknadsfrist 29. september.

– Er du kandidat til jobben?

– Vi får se, sier Kjell Bernstrøm hemmelighetsfullt.

Følg møtet direkte med lyd og levende bilder i På Høyden utover dagen! 

Powered by Labrador CMS