Budsjettdiskusjon i styret
Torsdag 23. oktober er det nytt møte i Universitetsstyret. Her vil de blant annet diskutere hovedprioriteringene innenfor UiBs budsjett og videre oppfølging av departementets finansieringsmodell.
I forslag til statsbudsjett har Utdannings- og forskningsdepartementet foreslått 1.763.386.000 kroner i tilskudd til UiB i 2004. Dette er 140 mill kroner mer enn i 2003.
Innenfor inntektsvekst og frigjorte midler på totalt 140 mill skal UiB blant annet dekke:
- forutsatt pris- og lønnsvekst på 58,7 mill
- en økning på 66,6 mill til kvalitetsreformen
- lønn og driftsmidler til 30 nye stipendiater, samt helårseffekt av 29 stipendiatstillinger bevilget i 2003, totalt 16,1 mill kroner.
Den økte avsetningen til kvalitetsreformen er noe mindre enn tidligere budsjettert, men likevel tilstrekkelig til at det, sammen med en streng intern prioritering, kan gi grunnlag for en forsvarlig gjennomføring av kvalitetsreformen, heter det i styresaken.
Innenfor avsetningen til forskningsstrategi har universitetet fått en økning på vel 16,1 mill. kroner. Økningen er knyttet til videreføring av 29 stipendiatstillinger fra 2003, samt halvårseffekt av 30 nye stipendiatstillinger. Deler av denne økningen skal finansieres gjennom et kutt på 7,3 mill kroner innenfor universitetets øvrige strategiske forskningsmidler.
Effektivisering av studiepoengproduksjon
I statsbudsjettet for 2002 ble en ny finansieringsmodell for universiteter og høyskoler presentert. Bevilgningen deles etter denne inn i en basiskomponent, en utdanningskomponent, som er basert på avlagte studiepoeng og antall utvekslingsstudenter, og en forskningskomponent. Forskningskomponenten er delt i to deler; en del basert på relativ resultatoppnåelse (resultatbasert omfordeling), og en del basert på strategiske forskningsmidler. Ved UiB har det også blitt innført en undervisningsbasert resultatkomponent med virkning fra 2003. Det ble vedtatt å utsette implementeringen av forskningskomponentens resultatdel, og denne inkluderes derfor nå i fakultetenes basisbevilgning. Som et alternativ til departementets modell valgte kollegiet å videreføre UiBs tradisjonelle resultatmodell basert på avlagte kandidater.
UiB har de siste årene økt studiepoengsproduksjonen og dermed økt budsjettildelingen gjennom utdanningskomponenten. Det er likevel grunn til fortsatt å fokusere på studiepoengsproduksjonen særlig fordi Kvalitetsreformen innebærer en reduksjon av studietiden fra fire til tre år innen lavere grads studier Følgende problemstillinger er aktuelle:
- Hvordan skal studiepoengsproduksjonen økes ytterligere?
- Effektivisering av studiepoengsproduksjonen/ bedre utnyttelse av lærekreftene
- Skal Universitetsstyret legge føringer på fakultetenes lokale tilpasning?
- Universitetets ansvar for lærerutdanningen
- Nye studieprogram
- Innføring av utvekslingsstudenter som kriterium.
Strategi for tverrfakultære studieprogrammer
De nye finansieringsordningene stiller universitetet overfor en rekke valg i forhold til satsing innen fagområder som i mindre grad er attraktive for studentene - men som kan være av sentral betydning i kulturell og/eller forskningsmessig sammenheng. Avveininger mellom «volumfag» og satsing innen mer avgrensete og spesielle fagområder blir her en viktig universitetspolitisk utfordring.
Samordning av studietilbud og bedre ressursutnyttelse er en viktig målsetting i tiden fremover. Universitetsledelsen understreker at fakultetene må trekkes inn i arbeidet på en mer aktiv og forpliktende måte enn hittil. Det kreves et tettere samarbeid mellom fagmiljøene i planleggingen av hvilke fagtilbud som skal tilbys. det foreslås også at det settes av en pott knyttet til strategiske prioriteringer innen utdanning. Det tenkes her blant annet på tiltak innenfor universitetets økte satsing innen lærerutdanningen, men det kan også være fornuftig med en strategisk avsetning til etablering av nye tverrfakultære studieprogrammer.
Når det gjelder forskning ønsker man å prioritere forbedringer av forskerutdanningen og styrking av profilerte forskningsmiljøer relatert til Forskningsrådets satsinger. Det gjelder særlig SFF’ene, FUGE-programmet og rådets nye etablering av store tematiske programmer på sentrale samfunnsområder.
– Budsjettfordelingen skal opp i møtet 26. november, og vi ønsker nå å få frem føringer fra Universitetsstyret som skal ligge til grunn for budsjettet. Spesielt er vi opptatt av føringer i forhold til oppfølging av Kvalitetsreformen, sier ass. universitetsdirektør Sverre Spildo.