– Bush’ politikk ligner mc-oppgjør og æresdrap
Studier viser at blodfeider og æresdrap blant familier i Nord-Pakistan har store likhetstrekk med oppgjørene mellom nordiske mc-miljøer. Forskningen kaster også nytt lys over forholdet mellom Bush og Bin Laden, USA og Irak. Konklusjonen blir at æresbegrepet er mer et strukturelt- enn et kulturelt fenomen
Professor Tor Aase ved Institutt for geografi er redaktør av boken «Tournament of power» som nylig kom ut på det engelske forlaget Ashgate. Den har allerede vakt internasjonal oppsikt for sitt nye perspektiv på æresbegrepet. Gjennom feltstudier fra hele verden, har UiB-forskere som Haci Akman, Eldar Bråten, Bruce Kapferer, samt den anerkjente amerikanske antropologen Roy D’Andrade, studert æresbegrepet og konkludert med at det ikke bare bør sees i sammenheng med kulturell bakgrunn, men heller må defineres som evne til beskyttelse - eller rett og slett selvforsvar.
Globalt fenomen
– I Midtøsten og i sentral-Asia begår en ikke æresdrap for å gjenopprette kvinners ære, men fordi deres mannlige familiemedlemmer har feilet i sin rolle som beskyttere og kun kan gjenopprette sin egen ære ved å gjøre hevn. Først etter en hevnaksjon kan en tredjepart tilkalles som megler, sier Aase som har studert forholdene blant annet i Hindu Kush-fjellene i Nord-Pakistan, et samfunn uten en overordnet myndighet.
Han viser til at forskerne har funnet igjen det samme mønsteret hos andre grupper som står utenfor samfunnet, også i Norden. I boken er det eksempler både fra danske mc-miljøer og innvandrergjenger i Oslo.
– Hvis mc-klubb-medlemmer går til politiet er de æresløse. De tøffeste er «outlaws» - utenfor staten. Det samme ser man ved feider mellom for eksempel ungdomsgjenger i Oslo, som er dominert av annengenerasjons innvandrere. Mange forskere, blant annet Nils Christie, hevder at hevn og ære er noe som har med kulturell bakgrunn å gjøre, men våre studier tyder på at dette er et globalt fenomen og ikke spesielt knyttet til for eksempel middelhavsområdet og Midtøsten. Når vi skal forklare årsaken må vi heller ta utgangspunkt i de strukturelle likhetstrekkene, mener Aase.
«We’re not afraid!»
Hvis det ikke finnes en overordnet myndighet som regulerer forholdet mellom partene, blir hver i sær sin egen lykkes smed, ifølge Aase. Dette er noe man finner igjen på alle nivå - og det kan også gjenkjennes i verdenspolitikken.
– Da Bin Laden uttalte på tv etter 11. september at fra nå av ville amerikanerne være «redde» for alltid, og Bush senere repliserte med «we’re not afraid!», snakket de egentlig om ære. Den som er redd er æresløs. Dette metabudskapet gikk nok de fleste i Europa hus forbi. Her har vi i moderne tid vært mer opptatt av verdighet enn av ære. Amerikanerne har derimot gjerne brukt betegnelsen «retaliation», gjengjeldelse, i sin politiske retorikk, sier Aase og peker på flere likhetstrekk mellom USA og Midtøsten, blant annet en liberal våpenlov og utstrakt bruk av dødsstraff.
I «Tournaments of power» hevder Roy D’Andrade at forholdet til ære og hevn er sterkere i sørstatene enn i nordstatene i USA. Den amerikanske antropologen forklarer dette utfra det historiske faktum at sørstatene har hatt svakere mekanismer for offentlig kontroll enn i nord.
– Bush kommer jo fra Texas, men hvorvidt dette spiller en rolle for den politikken han fører, blir imidlertid bare spekulasjoner, kommenterer Aase og fortsetter:
– Poenget blir at så lenge ikke FN ansees som en overordnet myndighet av partene så blir logikken om ære og hevn lett styrende i konflikten mellom USA og Midtøsten.
Må forstå begrepet for å finne løsninger
Tor Aase mener studiene som blir presentert i boken viser at æresdrap og andre hevn-handlinger har en klar strukturell side, og at dette må være utgangspunktet når man skal se på løsninger i forhold til konflikter som handler om ære både i Norge og i internasjonal politikk.
– Dette er selvfølgelig en svært komplisert problematikk på alle nivå, men vi kommer ingen vei så lenge æresbegrepet bare blir knyttet til kulturell bakgrunn. Når det gjelder innvandrermiljøene må man satse på å integrere disse bedre enn man gjør i dag, slik at de føler seg som en del av resten av samfunnet. I mc-miljøene og hos Bush er kanskje motstanden større mot å føye seg etter en overordnet myndighet. Men selv om vi også i det moderne samfunn nok alltid vil ha enkelte «outlaws», betyr ikke det at vi ikke skal se på løsninger. Forskningen belyser problemet slik at det i hvert fall kan forståes og angripes på rett måte. Hittil har æresbegrepet etter min mening vært lite forstått, sier Aase og peker på at pakistanere for eksempel praktiserer to æresbegreper, mens de i Algerie har tre.