Ingen tvil om hva som fenget mest da UiB-professor Lisbeth Mikaelsson gjestet Bergen Katedralskole for å fortelle om nyreligiøsitet. Da hun kom til hekser og den såkalte Wicca-bevegelsen, spratt hendene i været.
Holbergprisen i skolen er opprettet for skape forståelse og entusiasme for Holberg-fagene samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. Katten er en av tolv utvalgte deltakerskolene i år, og temaet er: “Å være ung – ungdom forsker på ungdom”. Ved Katten har man valgt å fokusere på ungdom og nyreligiøsitet.
Lisbeth Mikaelsson er religionsprofessor ved UiB, har forsket mye på dette emnet, og var invitert for å dele av sin kunnskap – og gi inspirasjon, ikke minst. Målt etter antall hender i været og kvaliteten på spørsmålene, lyktes hun absolutt med det.
– Jeg er opptatt av at UiB kan spille en mer aktiv rolle i forhold til skolen. Det er også veldig interessant for meg som forsker å se hva som faktisk rører seg i skolen. Det artigste var alle spørsmålene fra salen, det er forbausende hvor god kjennskap enkelte elever har til emnet. Om de klarer å gjennomføre prosjektet og skrive en eller flere oppgaver, så vil dette helt klart være interessant for meg å følge opp senere, understreker Mikaelsson.
Ufo og nakne hekser
Men det var dette med heksene.
– Har de kapper på seg under seremoniene? undret en elev.
– Noen ganger, men ofte er de faktisk nakne.
Guttene på bakerste benk humret godslig, før en av dem kastet hånda opp: – Er det litt som Harry Potter, at de flyr rundt på sopelime?
– Nei, sopelime har de ikke, det er nok sånt som hører eventyrene til.
– Har du vært med på slike seremonier selv? undret en jente.
– Nei, måtte Mikaelsson innrømme, – men det ville vært interessant! Derimot har jeg møtt en av de ledende innen heksebevegelsen. Hun kaller seg Starhawk, er utdannet psykolog og har skrevet mange bøker om hekser, ritualer og magi. Det var et veldig interessant møte.
– Var det litt som å møte paven? undret en.
– Nei, Starhawk framsto egentlig som en ganske vanlig dame, kledd i dongeriklær.
Ny hånd i været: – Hva er egentlig forskjellen på magi og mirakler?
– Det er ikke nødvendigvis noen klar grense. Vi som er oppvokst i en kristen kultur er jo vant til å se på magi som noe farlig og djevelsk. Men innen nyreligiøse bevegelser brukes magi mest på en positiv måte, for å oppnå gode ting. Generelt er magi noe mer teknisk. Mirakler, som vi kjenner dem fra den kristne tradisjonen, er gjerne knyttet til bønn, for eksempel plutselige helbredelser, forklarte Mikaelson, og prøvde å komme over til neste punkt på programmet, ufo-bevegelsen Rael.
Hånd i været: – Hva er det egentlig de ufo-religiøse tror på? Hva er hellig for dem?
– De tror at det finnes masse ufoer ute i verdensrommet som passer på alt sammen, også jorden.
– Så ufoen er deres gud, da?
– I Rael-bevegelsen er det slik, ja.
Alt henger sammen
Sånn gikk det slag i slag over en dobbelttime, med stadige spørsmål fra salen.
– Er New Age en egen religion?
– Nei, ikke hvis vi forstår religion som en fasttømret organisasjon, à la kirken. Det er mer et slags nettverk, en løs struktur uten hierarki eller ledelse. New Age henviser ikke til noe helt bestemt, men til et større felt med ulike sentre, klinikker og butikker, med kunder og klienter – og samtidig mange som driver yoga eller meditasjon hjemme. Det de fleste har felles, er holismen, altså en tro på at alt henger sammen gjennom et samspill av energier, forklarte Mikaelsson, før hun avslutningsvis oppmuntret elevene til å intervjue hverandre om deres befatning med nyreligiøsitet, eller utforske nyreligiøsitet i nærmiljøet.
– For eksempel være observatører i en alternativbutikk her i Bergen. Troen på energier er utbredt, blant annet at det i kroppen finnes sju energisentre kalt chakraer. Men også i verden for øvrig tror man at det finnes energisentre, og Bergen omtales gjerne som byen mellom de sju chakraer!
Jorun-effekten utforskes
De tolv deltakerskolene sender sine tre beste bidrag til Holbergprisen, hvor en jury kårer tre vinnere som blir premiert og offentliggjort 15. november, og som deretter blant annet får ta del i utdelingen av Holbergprisen tidlig i desember.
– Temaet “Å være ung – ungdom forsker på ungdom” har satt i gang utrolig mange spennende elveprosjekter. Ved Vennesla videregående skole forsker man på “Jorun-effekten”, etter årets Idolvinner. Andre skoler forsker på temaer som ungdom og dialekt, ungdom og mediepåvirkning, og ungdoms forhold til innvandring. En av skolene har satt seg fore å finne ut hvordan unge jenter tenker om kjønn og seksualitet, forteller Siri Breistein, leder for Holbergprisen i skolen.
Og til slutt, da: Hva med menn, kan de være hekser?
Joda: Menn kan utmerket godt være hekser, de også!