Her er de 34 byggene som fredes

Nærmere 40 prosent av UiBs bygningsmasse skal fredes. Journalist Eva Røyrane er ansatt ved Eiendomsavdelingen i halv stilling for å kartlegge de aktuelle byggene. Arbeidet hennes startet våren 2013 og skal pågå i tre år.

– Jeg jobber sammen med en arkitekt og tar for meg hus for hus. Vi graver i historien, beskriver bygningene i detalj, fotograferer og dokumenterer. Målet er å lage en samlet oversikt innen 2016, sier Røyrane til På Høyden.

Se bildegalleri i toppen av saken.

Flotte og verdifulle
Røyrane startet som seg hør og bør med Muséplassen 1, rektors kontor.

Jeg ønsker å vise hvor flotte og verdifulle disse byggene er

Fredningen inngår i en landsomfattende verneplan fra Kunnskapsdepartementet (KD).

– Vi ønsker å vise hvor flotte og verdifulle disse byggene er, og åpne øynene på dem som bruker og steller dem, sier Røyrane.

Den mangeårige BT-journalisten innrømmer at hun har trasket på Nygårdshøyden i flere tiår uten å legge merke til alle de arkitektoniske perlene.

– Jeg lærer noe hele tiden. Historisk er dette viktig, sier hun.

Flere kulturminner og kulturhistoriske bygg har gått tapt

Unnslapp bybrannen
På 1890-årene var Nygårdshøyden et villstrastrøk før den gradvis ble ervervet til studieformål utover 1900-tallet. I andre byer har man bygget opp egne universitetscampus, mens i Bergen er UiB en del av bybildet.

Bybrannen i 1916 ødela mye av sentrum, mens Høyden forble inntakt. Dette gjør fredningen ekstra viktig.

Sjefingeniør og bygningssjef Åse Tveitnes (bildet til v.) i Eiendomsavdelingen er en av pådriverne for kartleggingen.

– Fredningsvedtaket blir gjort ved årsskiftet. Det er viktig at vi tar vare på disse byggene som forteller UiBs historie. Nå lager vi en forvaltningsplan for hvert hus som gir retningslinjer for videre bruk, sier Tveitnes.

Hun minner om at aktiviteten på UiB hele tiden utvikler seg og at brukerne stadig får nye bygningsbehov. Da er det viktig å gjøre endringer som ikke bryter med lovverket.

Staten tar grep
– Til nå har ikke statlige bygg vært underlagt kulturminneloven. Man antok kanskje at Staten var i stand til å ta være på sine bygg. Dette har vist seg å ikke være tilfelle. Flere kulturminner og kulturhistoriske bygg har gått tapt grunnet forfall og rivning, forteller Tveitnes.

Staten har nå tatt grep. I februar 2010 sendte KD ut et høringsforslag til en landsverneplan som inkluderer svært mange av UiBs bygg. Forslaget til hvilke bygg som skal vernes er resultatet av dialog mellom UiB, Riksantikvaren og Statsbygg, som har tatt på seg oppdraget fra Kunnskapsdepartementet.

Dypdykk i bygningshistorien
Eva Røyrane går grundig til verks. Her er noe av det hun til nå har funnet ut om Christiesgate 19 (bildet):

Frittliggende villa i nyrenessansestil som sammen med Christies gate 15 og 17, Rosenbergsgaten 39 og Muséplassen 1 utgjør et spesielt fint historisme-miljø.

1882: Villaen blir bygget av murmester Johan Gustav Nielsen etter tegninger av arkitekt Johan Faye. Blir solgt til Marianne Pettersen, Cornelius Pettersens enke (senere gift Sellichen).

1888-1902: Christian Michelsens far, kornhandler og børskomissær Jacob Andreas Michelsen, eier boligen.

1903: Kjøpmann og politiker Kristofer Lehmkuhl og hans kone Magdalena Michelsen overtar eiendommen. Arkitekt Jens Z. Kielland planlegger en omfattende ombygging.

1915: Kristofer Lehmkuhl installerer to vannklosetter med tilknytning til hovedkloakken.

1935: Villaen overlates til Kr. Lehmkuhls fond til fremme av norsk næringsliv og blir fra nå av disponert av den nyopprettede handelshøyskolen. NHHs første professor, Ole Myrvoll (senere ordfører i Bergen og finansminister) bor i nummer 19 fram til i 1954.

1955: Norges Handelshøyskole søker om å få innrede et kokerom med entre på loftet der det er bibliotek og lærerrom. Brannvesenet fraråder søknaden, som likevel innvilges på betingelse av at det bare er snakk om elektrisk koking.

1964: UIB overtar villaen. Stuene i første etasje blir lesesaler og bibliotek. Soverommene i andre blir kontor for ansatte.

1967: Universitetsforlaget får kontor i villaen.

1968: UIB binder sammen Christies gate 19 og 17 med en en etasje høy lukket korridor tegnet av arkitekt Anders Nortvedt.

1972: UIB innreder fire kontor for Sosiologisk institutt på loftet.

1970/1980-årene: Ansatte og studenter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet holder til i villaen som er relativt uoppusset og som fremdeles bærer preg av å ha vært privatbolig. Mange brukere setter sitt private preg på rommene. Det fortelles om ansatte som hadde kontor med «private møbler, egne kaffekokere, kjøleskap, akvarium, potteblomster og barskap».

1997: Kontorvillaen bygges sammen med Christies gate 17. Etasjeskillene brannsikres. Kontor, møterom og gangarealer blir pusset opp, men opprinnelige fyllingsdører med listverk og en del bygningsdetaljer som dekor i tak og over dører, blir beholdt.