Bygger bro mellom kjemi og litteratur

I sammenheng med det internasjonale kjemiåret i 2011 og 100-årsjubileet for at Marie Curie fikk Nobelprisen, arrangerer  forskergruppen ”Litteratur og vitenskap”  ved Institutt for fremmedspråk (IF), konferansen ”Literature and Chemistry”.

Forskningsleder Margareth Hagen ved IF tok initiativ til konferansen på grunn av sitt arbeid med den italienske kjemikeren og forfatteren Primo Levi.

Se programmet for kjemi- og litteraturkonferansen her!

Kunstig skille
Hun mener at skillene mellom de humanistiske og de eksakte vitenskapene, mellom de fortolkende og de empiriske, kan til en viss grad være kunstige.

– Kjemi er en interessant innfallsvinkel, fordi kjemien er både eksperimenterende og teoretisk. Naturvitenskapens språk kan også ha litterære kvaliteter, og skjønnlitteraturen på sin side tar også opp naturvitenskaplige problemstillinger og begreper, påpeker Hagen.

Tydelig metafor
I populærvitenskapelige tekster er metaforbruken tydelig, ifølge Hagen. For eksempel bruker den britiske evolusjonsbiologen Richard Dawkins en metafor når han snakker om det egoistiske genet. Men det går også andre veien.

– Sublimering er et begrep som stammer fra kjemien, men vi kjenner det først og fremst fra estetikken. Språkskillene er kanskje ikke så skarpe mellom litteratur og naturvitenskap som mange vil ha det til, sier hun.

Poetiske kjemikere
Forholdet mellom litteratur og kjemi har røtter tilbake antikkens dikterfilosofer Lukrets og Epikur. Goethes roman ”Valgslektskaper” er kanskje det mest kjente litterære bruken av kjemien, men eksemplene er mange.

Kjemikeren Humphry Davy hadde en direkte innflytelse på Coleridge og Wordsworth. Flere kjente forfattere har arbeidet med kjemi både faglig og litteært, som for eksempel Strindberg, Goethe, Musil, og enda flere bruker temaer og metaforer fra kjemi i sin litteratur.