Clemet ville lytte til flere stemmer
- De som er mot flertallsforslaget - hva er de for? Statsråd Kristin Clemet ønsket at det første regionale høringsmøte skulle få frem flere nyanser i Ryssdaldebatten. Sammen med sine kolleger i departementet var hun i Bergen for å lytte til representanter fra utdanningsinstitusjonene på sør- og vestlandet.
Utdannings- og forsknings-
departementet har ønsket bred debatt om de to forslagene i Ryssdalsutvalgets innstilling. I tillegg til den formelle høringsrunden arrangerer de derfor fire regionale høringsmøter. Det første ble holdt ved Høgskolen i Bergen 16. desember, og her var det om lag 150 deltakere fra Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder.
Enstemmig akademia?
Kristin Clemet påpekte at diskusjonen i hovedsak har vært preget av sterk kritikk mot flertallets forlag om å organisere de høyere utdanningsinstitusjonene som selvstendige rettsubjekt eller Statlige Høyere Utdanningsinstitusjoner (SHU), som det heter i innstillingen.
- Er meningsmangfoldet i akademia virkelig så lite som den offentlige debatt kan tyde på? Vi mener det er relevante argumenter både for og mot begge forslagene, og selv om det er punktet om tilknytningsform som har skapt mest debatt, er det viktig at vi også får belyst andre momenter som kommer frem i innstillingen. Her bør det særlig fokuseres på felles lov om statlige og private universitet og høyskoler. Det er først og fremst dette vi er blitt bedt om å levere til Stortinget, sa statsråden i sin innledning.
Hun mente også det var uklart om de som tok avstand fra flertallsforlaget var for mindretallsforslaget, eller om man kunne komme frem til noen alternative løsninger.
- Vi er et helt omreisende sirkus som sitter på første rad og noterer flittig. Deres bidrag vil være svært viktig for oss i det videre arbeidet, sa Clemet til deltakerne.
Uenighet mellom private og statlige institusjoner
Etter at post.doc Camilla Brautaset hadde presentert flertallets forslag og universitetsdirektør ved UiTø, Arne Benjaminsen mindretallets, ble det åpnet for debatt. Her ble skillet mellom de private høgskolene og de statlige universitet og høgskoler svært tydelig, både når det gjaldt spørsmålet om én felles lov og problemstillinger knyttet til ledelses- og styringsstruktur.
- Med en felles lov håper vi på reell likestilling. Vi ønsker ikke å være et supplement til de offentlige utdanningsinstitusjonene, slik vi fremstår i mindretallets forslag, sa blant annet prorektor ved Norsk lærerakademi, Gunhild Hagesæther, mens andre hevdet at man skulle våre forsiktige med å innføre et system som åpnet for full likestilling, uten å være helt klar over konsekvensene.
Det var også ulike synspunkter på flertallets forslag om å lovfeste eksternt flertall i styret og å ansette rektor som institusjonens daglige leder. Camilla Brautaset viste blant annet til at man med dette ville sikre samfunnet innsyn i styringsprosessene.
Rektor Kirsti Koch Christensen forsvarte mindretallets forslag om å videreføre dagens modell og slo fast at man ikke kunne hevde at innsyn var noe problem.
- Vi har åpne styremøter og det er vel få steder hvor det er mer innsyn i beslutningsprosessene, sa rektor som var tydelig i sin kritikk mot flertallets forslag også på andre punkter.
Fornøyd med dagens situasjon
Rektor viste til professor Narve Bjørgo sitt innlegg under det forskningspolitiske seminaret i regi av Forskerforbundet, hvor han i store bokstaver tok avstand fra rettslig frikobling mellom institusjon og stat.
- Motstanden som er kommet frem i den offentlige debatten er ikke et utslag av reformvegring. Det er naturlig at man reagerer når man blir forspeilet et slikt klart brudd med akademias historie og kultur, sa Koch Christensen.
Hun syntes også det var mye forlangt av departementet at institusjonene selv skal begynne å foreslå nye former for tilknytningsform.
- Universitetet i Bergen er jo så heldig å ha juridisk kompetanse tilgjengelig med Det juridiske fakultet, men det er jo litt rart om hver institusjon skal komme frem til alternative tilknytningsformer, sa rektor, som ellers tolker akademias mangel på andre forslag enn en videreføring av den eksisterende som et tegn på at folk flest er veldig fornøyd med dagens situasjon.
Til dette kunne Clemet si at det på mange måter aldri har vært mer behagelig å våre utdanningsminister enn akkurat nå.
- Plutselig vanker det jo ros og lovord for den måten departementet styrer høyere utdanning på.
Hun understreket likevel at departementet etter jul skal inn i en svært vanskelig fase og at beslutningen angående Ny lov om universiteter og høyskoler nok ville skape mye hodebry.
Høringsfristen er satt til 30. januar. De tre siste høringsmøtene holdes ved NTNU i Trondheim mandag 12. januar, Høgskolen i Oslo tirsdag 13. januar og Universitetet i Tromsø tirsdag 20. januar.