Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Hvis man er interessert i å reelt redusere klimagassutslippet til lavest mulige kostnader for samfunnet, så det ikke sløses med ressurser - som alternativt kunne bli brukt til andre gode formål slik som sykehjemsplasser og sykkelstier - så er man nødt til å ta bryderiet med å sette seg inn i hvordan kvotemarkedet virker, for kvotemarkedet er en helt essensiell del av klimainnsatsen. Dette forholdet er også relevant når det gjelder UiBs eventuelle tiltak for å bli klimanøytral.
Kort fortalt foregår norsk og europeisk klimainnsats innenfor to brede områder: kvotepliktig sektor og ikke-kvotepliktig sektor («biler, bønder og bygninger»). Generelt gjelder det at ytterligere redusert norsk utslipp innenfor ikke-kvotepliktig sektor har en effekt på det globale klimagassutslippet, mens dette ikke er tilfellet innenfor kvotesektoren.
Redusert norsk utslipp fra bensin og dieselbiler eller fra bruk av fyringsolje i bygninger vil altså ha en global effekt, selv om vi snakker om promiller i forhold til totalt globalt utslipp. Det samme gjelder utslippsreduksjon fra redusert norsk etterspørsel etter interkontinentale flyreiser, som i motsetning til europeiske flyreiser ikke er omfattet av et kvotesystem. Likevel kan det være snakk om «lekkasjer» som reduserer effekten av tiltak innenfor ikke-kvotepliktig sektor noe. Dette kan spesielt gjelde jordbrukssektoren hvor f.eks. redusert husdyrhold og dermed redusert utslipp av klimagassen metan i Norge, blir motvirket av at husdyrholdet øker utenfor Norge (for å gi rom for kompenserende økt import av kjøtt fra utlandet).
Det europeiske kvotemarkedet fikserer den samlede mengden av tillatt klimagassutslipp innenfor de sektorene som er omfattet av dette systemet (generelt energiintensive industrier slik som sementproduksjon og kraftproduksjon) for en lang årrekke fremover. Antallet kvoter som utstedes i årene som kommer blir redusert med 2,2 % pr år, så det blir færre og færre nye kvoter tilgjengelig. En bedrift som er omfattet av systemet må ha et antall kvoter (eller utslippsrettigheter som det jo egentlig er) svarende til utslippet den har, og reduksjonen av kvoter i årene fremover tvinger derfor de kvotepliktige bedriftene til å redusere utslippet mer og mer.
Flytrafikk innen Europa har vært omfattet av et kvotemarked siden 2012, og dette kvotesystemet vil bli fullt integrert med EU ETS fra 2021 av. Det betyr at redusert etterspørsel etter flyreiser i Europa fra f.eks. nordmenn, fører til redusert etterspørsel etter kvoter fra Norge. Disse kvotene forsvinner ikke, men blir tilgjengelig for aktører i andre europeiske land. Kvotene blir enten auksjonert ut dvs. kjøpt opp av kvotepliktige aktører (f.eks. et kullkraftverk i Polen) eller de kommer til å inngå i den såkalte markedsstabilitetsreserven. Det vesentlige er at kvotene ikke forsvinner og at de vil kunne bli brukt til klimagassutslipp før eller siden. Det vil altså ikke bli noen reell reduksjon av klimagassutslipp som følge av den reduserte etterspørselen etter flyreiser. Likevel kan man fremover ikke utelukke at det blir en viss nettoreduksjon av dette tiltaket fordi EU nå er i ferd med å introdusere en ny mekanisme for kansellering av kvoter når kvotereservene blir særlig høye. Om denne effekten inntreffer, hvor stor den er og når den inntreffer er høyst usikkert. Hvis UiB søker etter tiltak som gir en reell reduksjon av globalt klimagassutslipp er reduksjon av antallet flyreiser i Europa ikke veien å gå.
Flytrafikk mellom Norge og land utenfor Europa er ikke på samme måte omfattet av et kvotesystem, selv om noen flyselskaper sørger selv for å kjøpe kvoter som svarer til det klimagassutslippet man har på flyreisen. For eksempel har SAS en praksis med å kjøpe kvoter som svarer til klimagassutslippet fra reisene til medlemmer av Euro Bonus programmet og ungdommer som bruker ungdomsbilletter. Typisk dreier det seg her om såkalte Kyoto-kvoter. Denne typen kvoter er ikke regnet for å ha samme grad av effektivitet som det EU ETS kvotene har (se nedenunder). Redusert flytrafikk mellom Norge og land utenfor Europa, vil derfor ha en viss effekt på det globale klimagass-utslippet. Men spørsmålet er om det ikke samfunnsøkonomisk sett fins billigere måter å oppnå sikker reduksjon av klimagassutslipp på. Når det gjelder en eventuell beslutning om å anbefale en reduksjon av antallet interkontinentale flyreiser for UiB ansatte, er det samfunnsøkonomisk sett viktig at man vurderer den reelle effekten på globalt klimagassutslipp og stiller dette opp mot kostnaden som UiB påføres i form av redusert personlig kontakt med forskere i andre land.
Et alternativ til tiltaket om å redusere antallet flyreiser er å kjøpe klimakvoter og trekke dem vekk fra markedet så de ikke kan brukes som rettigheter til klimagassutslipp. Dette er en effektiv måte til å redusere klimagassutslippet på og den var en praksis som i stor utstrekning ble brukt av miljøbevegelsen i USA på 90-tallet da det gjaldt å redusere svoveldioksid - utslippet utover det som var tillatt gjennom det antall kvoter som myndighetene hadde utstedt. I den sammenheng ble det bygd opp fond bl.a. ved crowdfunding, til oppkjøp og destruksjon av kvoter.
Hvis UiB kjøper kvoter og holder dem varig vekke fra markedet betyr det simpelthen at antallet tilgjengelige kvoter reduseres med mer enn det som følger av avtrappingsprosenten på 2,2 %. Dette kan gi en reell global reduksjon av klimagassutslipp. Men det er ikke likegyldig hvilke kvoter det kjøpes. Som nevnt over fins det også såkalte Kyoto-kvoter. Disse er basert på Clean Development Mechanism (CDM-kvoter eller CER kvoter). Dette er kvoter som knytter seg til finansiering av f.eks. nye vindkraftprosjekter. Problemet her er at man ikke kan være sikker på om disse prosjektene egentlig fortrenger fossil kraftproduksjon eller om de kun gir en økning i kraftproduksjonen som kommer i tillegg til fossilbasert kraftproduksjon. Mens denne typen kvoter tidligere - innenfor visse grenser - ble akseptert brukt under EU systemet, vil det fra 2023 ikke lenger være tillatt.
Ønsker UiB å bli klimanøytral, er kjøp av EU-ETS kvoter eller tilsvarende kvoter fra andre solide kvotemarkeder slik som Californias «cap and trade» marked en riktig god ide. Dette sikrer redusert utslipp ved at andre aktører frivillig påtar seg oppgaven med å redusere klimagassutslippet tilsvarende det antall kvoter som er trukket ut av kvotemarkedet, mens UiB betaler for dette gjennom kvotekjøpet. Det er ingen grunn til å ha dårlig samvittighet for det. Vi er alle vant til å betale for at andre påtar seg oppgaver som vi i prinsippet selv kan gjøre: barnepass, husmaling, eller middagslaging.