Terror er en trussel mot verdenssamfunnet. Men at det var ”en av våre egne” som skulle gjennomføre det første terroranslaget i fredstid her til lands, kom som et sjokk også på forsvarsministeren.
– Her hjemme har terrortrusselen vært liten, og i hovedsak en trussel mot lov og orden fra høyreekstreme miljøer. Angrepene 22. juli kom derfor overraskende, de kom fra en ukjent person, sa Grete Faremo da hun innledet under årets sampolkonferanse på Grand selskapslokaler i går.
UiB-forskere med oppsiktsvekkende funn: nordmenn mer skeptisk til overvåkning etter 22. juli
Internasjonalt har trusselbildet endret seg de siste 20 årene, og situasjonen er i stadig endring. Terrorismen har blitt mer og mer drevet frem av ekstreme religiøse holdninger.
– Terror er ikke en fjern trussel, men en realitet vi må ta innover oss, understreket Faremo.
Kaos og korrupsjon
Forskningsdirektør Arne Strand ved Christian Michelsens Institutt (CMI) mener at Afghanistan er et godt bilde på hvordan krigen mot terror har gått de siste ti årene. Det er ingen lystig analyse.
Det parlamentariske systemet i Afghanistan er preget av nepotisme og er i kaos. Blant innbyggerne er det en sterk etnisk spenning, og enormt stor frykt for borgerkrig.
– Vi har ikke kommet spesielt langt i Afghanistan, til tross for at det er brukt enormt store ressurser. Det er langt flere usikre områder i landet nå enn for ti år siden, det blir et stadig større spørsmål hvordan menneskerettighetssituasjonen vil utvikle seg, sier Arne Strand.
Selvstyre etter 2014
Men hvordan bekjempe internasjonal terror? Ifølge forsvarsministeren er det ikke med krigføring, men gjennom en utvikling mot likhet og demokrati.
– Kampen mot internasjonal terror kan ikke bekjempes med våpen. Det er bare politisk arbeid som kan gi en varig løsning. Og for Afghanistan er afghanerne selv best skikket til å ta vare på sin egen sikkerhet. Overgangen blir vanskelig, men er nødvendig, sier Grete Faremo.
Den NATO-ledede operasjonen er nå inne i sin siste fase. Målet er en gradvis overføring av sikkerhetsansvaret til afghanske myndigheter. I løpet av 2014 skal de skarpe militære styrkene være ute av landet.
Men hva så? Innbyggerne frykter borgerkrig, lovløshet og skarpe etniske konflikter. Afghanske myndigheter diskuterer nå med NATO om løsninger etter 2014.
– Alle ser for seg en problematisk og uløselig situasjon. Likevel har vi ikke lov å gi opp. Fra norsk side er det en bred strategi – vi skal støtte politiske prosesser og delta i militære operasjoner. Men afghanerne må ta hovedansvaret selv etter 2014. Samtidig har vi en oppgave med å lære opp de afghanske sikkerhetsstyrkene slik at de kan ta ansvar selv, sier Faremo.
– En ulykkelig krig
Anders Romarheim, forsker ved Senter for transatlantiske studier (IFS), fremholder tre sentrale spørsmål i tilknytning til Afghanistan – var det riktig å gå inn, er Norges innsats noe vi kan stå for og når er det riktig å trekke seg ut?
Torstein Dahle fra Rødt var tydelig i sin melding under debatten på gårsdagens konferanse. Det var ikke riktig å gå inn i Afghanistan.
– Det var opprinnelig en helt forrykt begrunnelse for å gå til krig i Afghanistan. Norge er blitt involvert i en svært ulykkelig krig, og det har ødelagt det norske forsvaret, sa Dahle.
Grete Faremo mener at diskusjonen rundt den innledende fasen er forståelig, men at alle andre indikatorer viser at det var og er grunnlag for å bruke militær makt i Afghanistan.
– Jeg føler meg privilegert som har alle partiene på Stortinget bak meg i dette. Dahle redegjør for mange grunner til at partiet Rødt ikke er representert på Stortinget, repliserte Faremo.
Vurderte å avlyse
Det er over ett år siden masterstudentene i sammenliknende politikk valgte terror som tema for årets konferanse. Emnet var valgt fordi konferansen sammenfalt med tiårsmarkeringen av 11. september-angrepene på tvillingtårnene i New York. Men innholdet ble skremmende aktuelt etter terroranslagene mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli i år.
– For å være helt ærlig diskuterte vi om vi skulle avlyse årets konferanse. Men etter flere runder bestemte vi oss for å gjennomføre likevel, sa Ingvild Strøm Hansen, leder for SamPol-konferansen 2011, da hun åpnet konferansen.
Og interessen for konferansen tyder på at det var et riktig valg. Bare noen få av de 300 setene i festsalen i Grand selskapslokaler var ledige.
Konferansen fortsetter i dag. Se programmet her!
