– Jeg har registrert at kunnskapssamfunnet er ett av de åtte prosjektene den nye regjeringen vil arbeide med. Det er i utgangspunktet strålende nytt. Så får vi se hva det innebærer av konkrete tiltak, sier Dag Rune Olsen.
Viktig pott økes
Han er glad for at Solbergregjeringens plattform kan bringe mer penger til UiB.
– Økt grunnfinansiering er noe vi har ønsket oss da det gir mer langsiktighet, økt autonomi, og mer ressurser til grunnleggende forskning. Dermed får vi økt handlingsrommet, og det er bra.
Andelen av den resultatbaserte finansieringen skal også økes. Det imøteser vi, sier Dag Rune Olsen, som mener UiB vil hevde seg godt. Han avventer imidlertid regjeringens utredning av kriteriene som skal brukes, og håper at kvalitet vil vektlegges tungt. Det er også godt nytt at regjeringen vil øke Forskningsrådets pott til fri prosjektstøtte, mener Olsen.
2030: En slapp ambisjon
Da Stoltenberg la frem Forskningsmeldingen sa han at den offentlig finansierte forskningen i dag utgjør 0,92 prosent av BNP. I regjeringserklæringen står det at den samlede forskningsinnsatsen fra næringslivet og det offentlige skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030 – om nesten 17 år.
Dag Rune Olsen mener dette ikke er et tilstrekkelig ambisiøst mål.
– Jeg kunne tenke meg 2020 som et årstall hvor dette målet burde være realisert. Vi har gode muligheter til det, og slik tilstanden i samfunnet vårt er nå, burde vi absolutt kunne innfri relativt ambisiøse mål.
Venter mer penger til klimaforskning
– Klima er et av hovedsatsingsområdene for UiB. Det ser ikke ut som det kommer rause mengder midler innrettet mot klimaforskning her?
– Får vi mer penger over grunnbevilgningene våre, vil vi kunne satse mer på klimaforskning. Og blir RBO-midlene økt, vil klimaforskerne våre være klare til å hente inn midler også her. Selv om klima ikke er ett av de åtte sentrale prosjektene for den nye regjeringen, ligger klimaforliket fast. Jeg regner med at summene som er satt av til klimaforskning neppe vil bli mindre, sier Dag Rune Olsen.
Et av regjeringens øvrige mål er å øke opptakskapasiteten innen ingeniør- og realfag. Selv om dette er fullfinansierte plasser, skulle UiBs rektor gjerne selv ha kunnet innvirke på hvilke fag som skal utvides.
– Dette betyr at institusjonene i mindre grad kan påvirke selv. Hvis vi kunne velge, ville vi gjerne hatt denne tilliten til å bestemme selv hvor opptaket skal økes, sier Dag Rune Olsen.
Verdien av kvalitet
– Hva er det beste med plattformen, slik du ser det?
– Økningen i grunnbudsjettet skaper handlingsrom, og viser at regjeringen har en forståelse for at det viktig for oss å kunne arbeide langsiktig.
– Hvor er plattformen svakest?
– Jeg kunne tenkt meg mer konkret langtidsplantenking. Jeg kunne også ønsket at den sa noe om kvalitetsutvikling på utdanningssiden. En ting er å øke antallet studieplasser. Men vi vil også ha en høy kvalitet på utdanningen. Derfor hadde jeg håpet at de skulle si noe om hvordan bedre undervisningskvaliteten, samt at de ga signal om at de hadde en måte å verdsette denne kvaliteten på.
Endring: Saken er endret, og en presisering om at den offentlige forskningsfinansieringen i dag tilsvarer 0,92 prosent av BNP er lagt til.
