Torbjørn Røe Isaksen bedyrer at han ikke har en blueprint.
Likevel er det en dårlig skjult hemmelighet at politisk ledelse i departementet skjeler til den syv år gamle danske fusjonsprosessen. Det er flere likhetstrekk mellom den danske prosessen og den norske, så langt.
I 2007 ble 12 universiteter til 8, og en rekke forskningsinstitutter ble lagt innunder universitetene.
Frivillig tvang
<<Frivillighet under tvang>>, kaller professor i statsvitenskap, Hanne Foss Hansen ved Københavns Universitet, fusjonsprosessen i Danmark.
– For mange var dette en meget pragmatisk prosess. På sedvanlig, dansk vis, legger hun til.
Hanne Foss Hansen er statsviter og har skrevet om fusjonsprosessene i Danmark. Hun sitter også i ekspertgruppen som skal levere forslag til et nytt finansieringssystem for den norske sektoren.
Det var lenge stor forvirring blant universitetsledere om hva som var bestillingen fra Videnskabsministeriet.
Mangelen på tydelige signaler hadde en klar hensikt, mener Foss Hansen. Hensikten var å la bordet fange. Ved å la institusjonene selv formulere forslag ble konfliktnivået lavere, enn hvis universitetene hadde følt at beslutningene ble tredd ned over hodene deres.
Ingen hadde vetorett. Noen taklet frivillig tvang bedre enn andre. Universitetene hadde ulike strategier på tidspunktet før fusjonene, ifølge Foss Hansen. Dette ble også førende for hvordan resultatene ble.
Som i Norge, så mange seg i begynnelsen best tjent med å fortsette på egen kjøl. Noen få lyktes i å unntas fra sammenslåing. Det spesialiserte IT-Universitetet hadde en særlig politisk støtte, og ministeriet ville ikke presse på for å fusjonere den forholdsvis lille enheten inn i et større universitet. Copenhagen Business School (CBS) hadde prestisje og en merkevare man ikke ønsket å utvanne. Norges Handelshøyskole står klart på en fortsatt alenegang, med henvising til de samme argumentene.
Det fantes også en handelshøyskole i Aarhus. Den ble imidlertid lagt innunder Aarhus Universitet, forteller Foss Hansen.
Prosessen gikk utenom forhandlinger i Folketinget. Den danske regjeringen ønsket ikke en regionkamp med særinteresser og opposisjonen som deltakere.
Fusjonene står imidlertid støtt i dag, ifølge statsviteren. Det er ingen partipolitiske skillelinjer rundt det nye danske universitetslandskap syv år etter.
Post-fusjoner
– KU har blitt en meget stor institusjon, sier Foss Hansen.
Den egentlige jobben for institusjonene begynte i etterkant - hun kaller dem post-fusjoner.
Fagmiljøer ble slått sammen. Ikke minst har fakultetene for helsefagene og for realfagene blitt forholdsvis mye større enn samfunnsvitenskapene og humaniora. Det står i dårlig forhold til antall studenter på fakultetene, mener statsviteren selv.
I 2007 ble KU slått sammen med et landbruksuniversitet og et farmasøytisk. Disse fagmiljøene ble lagt under helsefakultetet og realfagsfakultetet. Det har vært en rekke flyttinger av administrativ personell, for å høste av eventuelle stordriftsfordeler. Dette har skapt endel uro i organisasjonen.
Det er langt mer liv og røre blant danske studenter og forskere, enn tilfellet er i Norge. Noe skyldes tradisjoner, noe kan føres tilbake til omveltningene universitetene har vært gjenstand for.
De største endringene, sett utenfra, er ved Aarhus Universitet. Det hadde fra før en strategi om vekst. Det har den fått etter fusjonen. Universitetet har i dag 44 500 studenter og er spredt rundt omkring over hele Danmark med undervisningstilbud og forskning.
Enighet om fusjoner
– Vi har ingen gode analyser på resultatsiden, sier Foss Hansen.
Den ble gjennomført en evaluering i 2009, bare to år etter fusjonsprosessen. Målet med fusjonene var, som i Norge, å skape robuste institusjoner hvor rettesnoren for alle sammenslåinger var kvalitet.
Ekspertene sa seg enig i at den politiske tankegangen var riktig, men mente det har gått for kort tid til at fornuftige konklusjoner kunne trekkes.
Det danske under
– Fusjonene var frivillige for universitetene, om ikke for forskingsinstituttene, mener Klaus Bock.
Professor Klaus Bock gjestet Universitets- og høyskolerådet i Oslo, hvor også statsråden deltok. Bock har vært forsker i 20 år på Danmarks teknisk høyskole (DTU), deretter jobbet han i ti år i det danske grunnforskningsfondet. Nå er han rådgiver for det europeiske forskningsrådet (ERC).
<<The Danish Wonder>> skyldes langt mer enn restrukturering av hvordan universiteter, høyskoler og institutter er organisert. Men det var <<et broket landskap>>, som det norske, mener han.
Danmark er landet som oppfyller den gamle, norske ambisjonen om at tre prosent av bruttonasjonalproduktet skal pløyes inn i forskning og utvikling. Den forrige norske regjeringen gav opp dette målet. Bock viser til ulike undersøkelser:
- Danmark kommer svært godt ut hva gjelder vitenskapelig gjennomslag (impact) - nest etter USA.
- Danmark kan også vise til den sterkeste stigningen i siteringer.
- Danmark, sammen med Sveits og Nederland, kan vise til størst suksess i EUs syvende rammeprogram.
- Store, private forskningsfond - som Møller, Carlsberg og Mærsk - gir tre milliarder danske kroner til forskning hvert år.
- Kontakten med næringslivet er svært godt - Danmark gjør det best på innovasjon i Europa, nest etter Sverige.
Tilsatte ledere
Det danske underet er resultatet av flere grunnleggende grep de siste to tiårene. Blant annet snudde ny universitetslov opp ned på hvordan institusjonene ble ledet. For rundt ti år siden ble det innført tilsatte ledere. Alle universitetstyrer ble ledet av en ekstern leder, og alle styrer fikk eksternt flertall. Det ble igangsatt en bevisst elitesatsing gjennom de danske forskningsrådene, som også har vært gjennom omorganiseringer.
Etter fusjonene, som kanskje primært var rettet mot forskning, ble det et tydeligere skille mellom universitetene på den ene siden, og de profesjonsdrevne høyskolene på den andre siden.
Det har dannet seg en aksept for en elitekultur i dansk forskning, mener ERC-rådgiveren.
Danmark har ikke fasit for hvordan det endrede universitetslandskapet har slått ut. Men:
Jo nærmere fysisk, jo bedre fungerer fusjonene, er Bocks erfaring.
– Da har dere i Norge en utfordring, la han til.
