Konferansen som gikk av stabelen i går hadde ett tema som til gjengjeld var svært ambisiøst, nemlig hva bør universitetet være?
– Vi må ut av den kartesianske drømmen, oppfordret den argentinske forskeren Silvio Funtowicz som hold hovedinnlegget under konferansen.
Funtowicz siktet til en idé som oppsto i kjølvannet av 1500-tallsfilosofen René Descartes; troen på at mennesket kan oppnå absolutt sikker vitenskap om verden. Ved å gjøre komplekse problemer enkle, kan menneskene få kontroll og herske over naturen, mente Descartes.
Problemet er at denne troen er grunnleggende for dagens universiteter, ifølge Funtowicz.
– Men vi opplever gang på gang at ekspertene tar feil og at naturen ikke lar seg kontrollere. Vi har sett at atomkraftverk er usikre og vi opplever stadig økonomiske kriser, til tross for at ekspertene påsto det motsatte ville skje, sier Funtowicz.
Møte det ukjente
For å møte denne usikre verden er universitetene nødt til å lære studentene i alle disipliner til å tenke selv og løse problemer som de ikke finner svar på i etablerte lærebøker. Hvis ikke vil universitetene gå under sammen med sine vitenskapelige dogmer, spår Funtowicz.
– Universitetene må legge grunnen for en kritisk tenkning som er i stand til å ta innover seg tvil og usikkerhet. Vi må godta at verden er kompleks og ikke forenkle den og si at vi har løst problemet en gang for alle. Katastrofer innebærer ikke bare uventede, men også uforståelige hendelser sett fra vitenskapens øyne, sier Funtowicz.
Mer dannelse
Rektor Sigmund Grønmo er langt på vei enig med Silvio Funtowicz i at det er viktig å legge opp til mer kritisk tenkning og refleksjon ved universitetene fremover. Han peker på at vi i dagens utdannede informasjonssamfunn løper en risiko ved å ha en overdreven tro på fakta og en ren instrumentell tilnærming til kunnskap.
– Vi risikerer å ikke se at kunnskapen kan være usikker, tvetydig og mangelfull etter hvert som informasjonen blir mer og mer omfattende, kompleks og uoversiktlig. Å håndtere usikkerhet og uventede situasjoner blir antakelig mer sentralt for universitetene fremover, sier Grønmo til På Høyden.
Vanskelig mål
Grønmo påpeker at UiB allerede har to strategier for å møte en mer kompleks fremtid. Det ene er å tilby dannelse som et studieemne, som UiB allerede har opprettet. Det andre er at UiB legger større vekt på å innføre dannelsesaspektet som integrert i alle utdannelsesprogrammene.
– Den siste strategien er nok atskillig vanskeligere enn den første fordi utdanningstilbudene ved universitetene har tatt en vending mot det instrumentelle og det målbare. Man legger vekt på gjennomstrømning og kvantitet snarere enn kvalitet og innhold i et dannelsesperspektiv, sier Grønmo.
Dannelseskonferansen 2011 la opp til paneldebatt mellom f.v.: Silvio Funtowicz, UiO-rektor Ole Petter Ottersen, UiB-rektor Sigmund Grønmo, professor Merle Jacob fra Lunds universitet. Professor Roger Strand fra Senter for vitenskapsteori var ordstyrer. (Foto: Kim E. Andreassen)
