Dårligere finansiering av studier i utlandet

I statsbudsjettet 2004 foreslår regjeringen en ny modell for finansiering av skolepenger i utlandet. Den nye modellen innebærer å fjerne de faglige begrensingene på hvilke utdanninger som gir rett til finansiering. Samtidig foreslås det å gjøre dagens gebyrstipend på maksimalt 52 320 kroner, om til skolepengestøtte, der finansieringen dels blir gitt som stipend og dels som lån. For studenter som tar en hel bachelorgrad i utlandet vil man gjøre 50 prosent av stipendet om til lån, mens for høyere gradsutdanning og delstudier innebærer forslaget at 30 prosent av dagens stipend blir omgjort til lån.

- Dette må være i strid med gratisprinsippet og intensjonene bak Kvalitetsreformen, sier Jon Gunnar Simonsen, som arbeider med Prosjekt økt studentutveksling ved UiB.

Gjennom Kvalitetsreformen gis studentene rett til et utenlandsstudium som en del av gradsutdanningen i Norge. Det står også eksplisitt i statsbudsjettet at UiB må arbeide for å opprette flere bindende utvekslingsavtaler med institusjoner i utlandet. Ifølge Simonsen er problemet at avtaler utenfor Erasmus- og Nordplusprogrammene i de fleste tilfeller innebærer skolepenger.

– Det er et paradoks at samtidig som man oppfordrer studenter til å ta deler av utdanningen sin i utlandet, forverrer man finansieringssitusjonen for dem, gjennom å be dem betale tilbake 30 prosent av studieavgiftene, sier han.

Han legger til at han ser det som positivt at forslaget kan føre til at flere velger å ta deler av utdannelsen i utlandet, gjennom gode utvekslingsavtaler ved norske universitet, heller enn hele grader i utlandet, som hittil i mange tilfeller ikke har kostet studentene mer enn å studere i Norge.

– Men det er synd at politikerne ikke tør å gi delstudiene bedre finansieringsforutsetninger, sier han.