Data fra dyphavet kaster nytt lys over klimaendringer
På oppdrag fra Science har bjerknesforskere vurdert fremtiden til den viktige thermo-haline sirkulasjonen i Polhavet og Norskehavet. Senterets unike målinger viser at havstrømmen nordover fra ekvator er blitt varmere og saltere, noe som kan demme opp for at sirkulasjonen er redusert.
Det betyr i så fall at sirkulasjonen i Norskehavet ikke vil stoppe helt opp, slik enkelte klimamodeller spår.
Betegnelsen den “thermo-haline sirkulasjonen” blir brukt om de store havstrømmene som fører varmt overflatevann fra ekvator til polene og kaldt dypvann tilbake til ekvator. I Norskehavet og Polhavet blir vannet avkjølt og ved isfrysing blir vannet saltere. Begge disse prosessene gjør også vannet tyngre, noe som fører til at det synker og strømmer nedover Nord-atlanteren og videre til ekvator. Denne storstilte havsirkulasjonen spiller en stor rolle i å opprettholde en varm havstrøm opp langs kysten vår.
Det er bred enighet om at den thermo-haline sirkulasjonen er svekket, men klimamodellene og meningene spriker når det gjelder hvor store konsekvenser dette kan få for klimaet i fremtiden. Dersom den globale oppvarmingen slår av den nordatlantiske strømmen kan mesteparten av Europa vente seg en kuldebølge som vil vare i hundrevis av år. I dagens Science-artikkel antyder bjerknesforskerne et beroligende svar på bakgrunn av observasjoner fra Norskehavet og Nord-atlanteren.
Verdens lengste tidsserie
Fremsynte forskere ved Universitetet i Bergen og Havforskingsinstituttet har nemlig sørget for at universitetet i dag rår over noen av de lengste og viktigste tidsseriene som eksisterer fra dyphavet. Værskipet Polarfront som er stasjonert på stasjon M langt ute i Norskehavet har tatt daglige meteorologiske og oseanografiske observasjoner helt siden 1948. Samtidig har UiB og HI opprettet målestasjoner som observerer hvor mye av den livgivende varme Golfstrømmen som kommer inn i Norskehavet og videre nordover til Barentshavet og Polhavet.
Bjerknessenteret koordinerer et stort europeisk prosjekt (MOEN) som måler vannet som kommer inn i alle grenene i Norskehavet mellom Skottland og Grønland, i tillegg til det kalde og tunge vannet som strømmer langs bunnen sørover mot ekvator.
Mer salt og varme
- De lange tidsseriene våre fra Norskehavet viser at mengden av dypvann som strømmer over undervannsryggen ved Færøyene er redusert med 25 prosent de siste femti årene. Vi har koblet disse dataene med nyere dypvannsmålinger fra kanaler i området og funnet ut at mens havstrømmen fra Norskehavet til ekvator er svekket og vannet mindre salt, er strømmen som går andre veien både saltere og varmere. Dette er med på å opprettholde den thermo-haline sirkulasjonen, sier Svein Østerhus som leder MOEN-prosjektet ved Bjerknessenteret
Sammen med kolleger fra Færøyene, Tyskland og Skottland har han i Science-artikkelen pekt på hvor viktig variasjoner i temperatur og saltinnhold er når man skal studere endringer i havsirkulasjonen.
I månedsskiftet september/oktober drar bjerknesforskere til området utenfor Færøyene for å ta sedimentprøver med det nye forskningsskipet G.O Sars. Paleoseanografiske data kan gi svar på hvordan styrken på havstrømmene har vært de siste tusen år, og sammen med dataene fra dyphavet kan man danne seg et sikrere grunnlag for klimaprognoser.