I tre laboratoriebaserte studier har han sett på hvordan måten spillene er utformet på påvirker spillerne og hvordan de tenker om egen spilling. Torsdag disputerer han for PHD-graden med avhandlingen «Structural Characteristics in Gambling».
Tidlig gevinst
– I eksperimentene lot vi en gruppe vinne en stor premie tidlig i spillet, mens en annen fikk premien senere i spillet. Teorien er at det å vinne en stor premie tidlig i en spilleøkt kan føre til risikoatferd, sier Rune Mentzoni.
Med risikoatferd menes at spilleren bruker mer penger enn planlagt, og spiller lengre enn de hadde tenkt. Ingen av personene i utvalget som deltok i studien hadde påviste pengespillproblemer.
– Vi fant faktisk ikke støtte for at en tidlig gevinst påvirket spillerens atferd videre, sier Rune Mentzoni.
– Vi undersøkte også hvordan tempo påvirker spilleatferden. Hvor lang tid det går fra deltakerne har plassert innsatsen til de vet om de har vunnet eller ikke har noe å si for atferden hos dem som viste tegn til risikabel spilleatferd fra før. Vi så at de spilte med en høyere innsats på de raskeste spillene. Jo raskere, jo skumlere, sier Mentzoni.
Taper man mer av pop?
Den tredje studien tok for seg hvordan musikk påvirker spilleren. Den ene gruppen spilte til en lystig up-tempo popmelodi. De spilte kjappere, og brukte mindre tid på å tenke seg om mellom hvert spill de tok. Den andre gruppen spilte til en rolig jazzmelodi. De spilte flere spill totalt.
– Antakelig fikk den raske musikken folk inn i en mer aktivert tilstand. Den mer langsomme gjorde kanskje at testpersonene reflekterte mer mellom hvert spill, eller slappet mer av i situasjonen og ble i den lengre, sier Mentzoni.
Hovedfunnene i avhandlingen viser altså at man ved å endre strukturelle egenskaper ved pengespillene kan endre hvordan personer spiller.
Setter seg i gjeld
– Hvor mange personer har problemer med spilleavhengighet i dag?
– Man anslår at mellom 1 og 2 prosent av befolkningen har en form for spilleavhengighet, sier Mentzoni.
Et tydelig tegn på spilleavhengighet er at man ikke kan kontrollere lysten til å spille. En studie gjort av Synovate/MMI i 2005 viste at den typiske spilleavhengige var en enslig, arbeidsløs ung mann med lav inntekt og utdannelse, gikk på skole eller studerte. Han bodde i en by på Østlandet.
Mentzoni forteller at det vanligste problemet knyttet til spilleavhengighet er at en pådrar seg gjeld. Ifølge spillvett.no er det mange likheter mellom spilleavhengighet og annen type avhengighet, som rusavhengighet. Et faremoment er at en begynner å lyve om spilling og pengebruk til de som står en nær, samt at en bruker mye tid og tankevirksomhet på gambling.
Færre spiller på automat
– Tidligere var det automatene som gjorde at en ble hektet, forteller Mentzoni.
Fram til 2007 fantes det 25 000 spilleautomater i Norge. De var plassert både i kiosker og i dagligvarebutikker. De tok mynter og sedler, og det var praktisk talt ingen begrensninger på hvor mye man kunne tape i løpet av en dag.
I 2007 ble disse spilleautomatene forbudt. Mentzoni forteller at de nye spilleautomatene som kom i 2008 skiller seg radikalt fra de eldre modellene. Lyden er lavere, og Las Vegas-faktoren skal være tonet ned. Det er færre av dem, og det skal være vanskeligere å spille seg fra gård og grunn.
– Dette var en politisk styrt endring. De nye automatene skulle være snillere, og de ble markedsført som et pengespill for folk flest. Du kan ikke bruke vekslepenger, men må ha et spillekort fra Norsk Tipping. Dette gjør at aldersgrensen på 18 år mer effektivt kunne håndheves, sier Mentzoni.
Han sier at de gamle automatene ga et helt annet overskudd både til eier av automaten og innehaver av lokalet hvor den var plassert. Nå eies alle av Norsk Tipping, som er et statlig eid aksjeselskap. Norsk Tipping har et uttalt ønske om å kanalisere nordmenns spillelyst inn mot et moderat tilbud som ikke skaper sosiale eller samfunnsmessige problemer. Deler av overskuddet deles også ut til idrett, kultur og forskning.
Må ta pauser
Et typisk trekk hos spilleavhengige er at de står ved automaten lenger enn de hadde planlagt for å vinne tilbake innsatsen sin. Med de nye automatene er spilleren tvunget til å ta pauser etter hver time.
– Dette gjør at spilleren må ut av situasjonen og får mulighet til å reflektere, sier Mentzoni.
En tapsbegrensning har også blitt lagt inn for å hindre at spillere setter seg i stor gjeld.
– En spiller kan heller ikke bruke mer enn 400 kroner per dag, og ikke mer enn 2200 kroner per måned. I løpet av et år kan dette bli betydelige beløp, men man unngår at noen spiller bort hele månedslønna den dagen pengene kommer på kontoen, sier Rune Mentzoni.
Ny type spilleavhengige?
Oppfølgingsundersøkelsene i 2007 og 2008 viste at mange av de samme særtrekkene gikk igjen. Men bildet av den typiske problemspilleren var ikke like klart. Kjønnsforskjellene var mindre, det samme var inntektsforskjellene. Spredningen i alder var større, og flere gifte og samboende hadde fått pengespillproblemer.
– Vi har indikasjoner på at endringen av spilleautomatene har ført til at mange spiller mer på nettet etter at de gamle automatene ble tatt ut. Nettet har helt andre faremomenter. Det er tilgjengelig hele tiden, sier Rune Mentzoni.
(Foto: Ida Bergstrøm)
