De overvåker byluften

– På dager med mye forurensning kan du tydelig se lokket herifra, sier meteorolog Harald Abildsnes. På Meteorologisk Institutt varsler de hvordan luften kommer til å bli de kommende dagene.

Statsmeteorolog Harald Abildsnes står på toppen av tårnet på Meteorologisk Institutt og peker mot Danmarksplass.

– Et klart tegn på inversjon er at røyken fra anlegget ved Haukeland ikke stiger rett til værs, men flater ut. Da er det et tegn på at varmere luft ligger som et lokk over byen, sier han.

Litt vind hjelper
Harald Abildsnes forklarer at helst stillestående luft blir konsentrasjonen av skadelige partikler størst. Med bare en liten trekk forbedres sirkulasjonen mye.

– Så lite vind som en eller to meter i sekundet kan bedre luftkvaliteten betraktelig, sier Harald Abildsnes.

Onsdag var det ifølge Luftkvalitet.no «noe forurensning» i Bergen. Det betyr at helserisikoen er vurdert å være moderat. Langs mer langs trafikkerte veier kan konsentrasjonen av helseskadelige partikler være høyere. I Bergen måles luften fra stasjoner på Rådhuset og Danmarksplass.

Karsten Eitrheim er vakthavende statsmeteorolog. Han viser fram oversikter med grafer som viser temperaturen i Bergen. At det er kaldere på fjellet enn nede i byen er normalen, forteller han. Men når det motsatte skjer kan byluften bli skadelig for helsa.

– Når temperaturen på Ulriken er +3 og temperaturen nede i byen er -2, får vi det vi kaller inversjon. Normalen er at det er kaldere nede i byen enn opp på fjellet. Det vil si at den varme, lette luften legger seg over den kalde luften som et lokk. Det slipper ingenting igjennom, sier Karsten Eitrheim.

Karsten Eitrheim ved Meteorologisk Institutt varsler luftkvaliteten i Bergen. Varselet sendes blant annet til Bergen Kommune. (Foto: Ida Bergstrøm)

Danner «giftlokk»
Den kalde luften blir liggende i et stabilt lag. Luften blir ikke byttet ut, og konsentrasjonen av forurensning øker. Det betyr at forurensningen kan sees som et «giftlokk». Et voksent menneske puster inn 10 000 liter luft i løpet av et døgn. Ved hvert åndedrag drar man om lag en halv liter luft ned i lungene.

Noen av de giftige partiklene blir stoppet av flimmerhårene høyt oppe i luftveiene. Andre går dypere ned i lungene.

Eldre og små barn med luftveisproblemer er mest utsatt. I perioder med høy konsentrasjon av skadelige partikler i luften kan friske personer kan oppleve økt hyppighet og forverring av luftveisinfeksjoner som hoste, bronkitt og bihulebetennelse.

– Hvem er verstingen?

– Fo luftkvaliteten i Bergen er det dieselbiler uten partikkelfilter. Støv fra piggdekkslitasje på veiene skaper også problemer. Og vedfyring er ille, sier statsmeteorolog Harald Abildsnes ved Værvarslinga på Vestlandet.

Vanskelig å varsle luftkvalitet
Har man en situasjon med tykke, stabile luftlag med kald luft nederst i gryta, og denne luften står helt stille, øker nivået av forurensning.På et foredrag på Bjerknessenteret denne uka forklarte Viel Ødegaard fra Meteorologisk Institutt i Oslo hvordan dette skjer, og hvordan meteorologiske data kan brukes til å lage pålitelige modeller for hvordan forurensningen vil komme til å bli de kommende dagene.

Resultatene fra beregningsmodellene hun arbeider med kan ikke sendes direkte som luftkvalitetsvarsler. De må bli tolket før de kan bli til forståelige varsler for luftkvalitet.

Hensikten er å forutse hvordan lufta vil være en, tre og fem dager fram i tid. Det har vist seg vanskelig å gi nøyaktige anslag for hvor store utslippene kommer til å bli på en gitt dag. Men viser dataene at luften kommer til å bli kald, stillestående og tørr på bakkenivå, kan tiltak iverksettes før luften blir av helseskadelig kvalitet.

– En stor reduksjon av utslippene blir helt nødvendig da, sier Viel Ødegaard til På Høyden.

Harde tiltak nødvendig
– Lokale myndigheter må iverksette effektive tiltak for å redusere utslippene. Tiltakene vil være så harde at de ikke kan bli implementert på generelt grunnlag og gjelde alle. Men de trengs, sier Viel Ødegaard.

– Hvilke tiltak sikter du til?

– I Bergen og Oslo gis det tilskudd til de som vil bytte den gamle ovnen med en rentbrennende ovn. Overgang til gassbusser er ett tiltak. Datokjøring er ett tiltak. Men det er omdiskutert, sier Viel Ødegaard.

Piggdekkgebyr, hastighetreduksjon, alternative drivstoff og vasking av gatene er andre tiltak. Det viktige er å nå målene om å få mindre NO2-utslipp fra trafikken. Det mest effektive ville trolig være en dramatisk reduksjon i antallet trafikanter.  

Lettere luft i byen ville gledet statsmeteorolog Karsten Eitrheim:

– Bergen er den perfekte sykkelby. Men det er ikke så hyggelig å puste svart når en kommer hjem igjen, sier han.  

 

 

 

 

Powered by Labrador CMS