I over et år har studiet overlevd på vikarer. Det har vært urolig og uforutsigbart – men vi trodde det skulle endre seg. Nå ser vi med vantro på at HF har besluttet å utsette ansettelsen. Løftet var ingenting verdt.
I går kunne vi også lese at det hevdes at vikarbruken «tilfredsstiller de kvalitetskravene som settes til høyere kunstnerisk utdanning». Dette stemmer ikke. Komposisjonsfaget er unikt på mange måter. For at det skal fungere må man ha en leder som kan vise vei, trekke opp de lange linjene og hjelpe studenten på veien videre. Med midlertidige løsninger og vikarer er det umulig å tilby den typen oversikt og stabilitet som trengs. Undervisningen blir oppstykket og uryddig, og de lange linjene brytes ned til fragmenter av lærdom i et kaos av muligheter som studenten ikke har noen forutsetning for å sortere i alene. Uten en fast veileder blir veien tung å gå.
Man kan lese følgende i Griegakademiets studieplan for førsteårsstudentene på komposisjon: «…Hovuddisiplin komposisjon 1[skal studenten] ha skaffa seg ei breiddeoversikt over komposisjonsfaget og ha mottatt ei systematisk oppfølging av si musikkskaping og gjennom det byrja bevisstgjeringa om mulige personlege formspråk.»
Stikkordet her er breddeoversikt og systematisk oppfølging. Denne bevisstgjøringen og utviklingen av personlig formspråk skal foregå over fire år. For at dette skal fungere må man ha en fast leder som har fullstendig overblikk. Når den ene hånden ikke vet hva den andre gjør - uten mulighet for å planlegge langsiktig - faller opplegget sammen. Her finnes ingen fast læreplan. Ingen av studentene skal gjennom nøyaktig det samme. Alle har sitt eget fokus, og sin egen vei mot målet. Individuell utvikling forutsetter skreddersydd veiledning over svært lang tid.
Vi studenter stiller oss meget undrende til gårsdagens innlegg i På Høyden der dekan og insituttleder hevder at «dette tilfredstiller kvalitetskravene som settes til høyere kunstnerisk opplæring.» Det siste året har vist oss studenter meget tydelig at dette overhodet ikke fungerer. Etter et år under slike forhold kan vi si med sikkerhet at dette ikke er forsvarlig. Det har vært alt annet enn systematisk. Ingen burde søke seg til Griegakademiet så lenge det ikke finnes noen leder for studiet. De vil ikke motta den utdanningen de fortjener eller har krav på – eller som studieplanen beskriver.
Dette må ikke leses som noen kritikk av vikarene, tvert imot. Dette fungerer dårlig til tross for utmerkede vikarer. Grunnen til at det ikke fungerer ligger i studiets natur.
Vi studenter er svært takknemlige for den innsatsen vår vikarer har lagt ned det siste året -vi skulle bare ønske undervisningen kunne få ryddigere former og større langsiktighet. Å arbeide under slike forhold er heller ikke optimalt for våre veiledere. Den manglende muligheten til å planlegge langsiktig og til å starte opp levedyktige prosjekter rammer også de som underviser. De må også leve med kortsiktige planer, usikkerhet og kaotiske forhold.
Under slike forhold er det også svært vanskelig å opprettholde langsiktige planer for studentenes individuelle prosjekter og fellesprosjekter. Praktisk erfaring og prosjekter som følges opp over tid er en uvurderlig del av utdanningen til en ung komponist. Vi har allerede mistet flere faste prosjekter grunnet dette kaoset – og det vil bli svært vanskelig å bygge opp nye. Studiet Morten bygde opp smuldrer vekk, og det vil fortsette å smuldre så lenge ingen kommer inn og tar roret.
Griegakademiets profil utad vil også lide under dette. Unge komponister vil – og burde – vegre seg for å søke.
Konsekvensene av fakultetsstyrets vedtak kan ikke gjemmes bak ulne fraser og vage lovnader. Det er mye lettere å rive ned enn det er å bygge opp. Komposisjonsstudiet ligger nå skadeskutt, og det vil bli tungt å reise seg. Kommer det ikke inn en ny leder veldig snart, vil komposisjonsstudiet ved Griegakademiet miste sin posisjon som levedyktig alternativ til Musikkhøyskolen i Oslo.
For oss studenter er det meget smertelig å registrere at Mortens arv blir misligholdt på denne måten av budsjettære hensyn.
