Norges forskningsråd er i gang med å evaluere humanistisk forskning, og kunnskapsministeren har bestilt en stortingsmelding om de humanistiske fagenes rolle og relevans. Torbjørn Røe Isaksen spør ikke om humaniora er relevant, men om hvordan de humanistiske fagene kan bli mer synlige.
Vår respons er at vi må være både offensive og kritiske når humanioras betydning for samfunnet beskrives.
Universitetene våre – og UiO og UiB i særdeleshet – har en bred vifte av humanistiske fagdisipliner. Humanistiske fag rekrutterer og publiserer internasjonalt, konkurransen om stillingene er hard, og forskerne inngår i tverrfaglige og grensesprengende forskningsprosjekt. Nye forskningsfelt som humanistisk miljøforskning og medisinsk humaniora er gode eksempler.
Kun akutt problemløsning er ikke levedyktig
Humanistisk forskning gir kunnskap på områder som er grunnleggende for samfunnet vårt: De lange tidslinjene i vår historie, religion, språk, kunst, filosofi og normative verdier. Humanistisk forskning stiller samfunnsdiagnoser og utdyper de store spørsmålene om samfunnets retning, om livets verdi og om hva et menneske er. Et samfunn som kun interesserer seg for øyeblikket, nåtiden, økonomisk nytte og akutt problemløsning er ikke levedyktig. Å kjenne historien og ha et kritisk forhold til den er vesentlig for samfunnsutviklingen.
Kunnskap om andres og egen kultur skjerper nytenkning og kreative evner, den åpner for alternative perspektiver, bidrar til å utvikle nye begreper og til å øve kritikk og selvkritikk. Slik fremmer humaniora grunnleggende demokratiske verdier.
Vår tid trenger kunnskapen og analysene
Den biomedisinske og teknologiske utviklingen går raskt. Humanistisk forskning kreves for å forstå de etiske, kulturelle og arbeidsmessige konsekvensene. Det må forskes på teknologienes møte med samfunn og individ for at teknologiene skal kunne anvendes til samfunnets beste. Beslutningstagere trenger kompetansen fra fag som filosofisk etikk og historie om hvordan våre verdioppfatninger har forandret seg, og de trenger kunnskap om kompleksiteten i moralske avgjørelser.
Humaniora utforsker hvordan myter, etikk, fortellinger og ideologier skapes.
Vår tid er sterkt preget av folkevandring. Kulturmøter og migrasjon aktiverer religiøse, kulturelle og moralske verdisystemer.
Et flerkulturelt Norge og et globalt næringsliv trenger kunnskap om språk, religion, historie og kommunikasjon. Hva holder samfunn sammen?
Humaniora kan analysere ulike modeller for hva som utgjør samfunnets lim. Hvordan er disse ulike modellene og argumentene i spill i dagens Europa og i den globale verden – som spennes mellom ulike tanketradisjoner? Hva er identitet? Hvordan etableres tillit? Hvordan skapes ekstremisme? Hvordan vil demografiske forskyvninger påvirke kulturen og etikken? Humaniora utforsker hvordan myter, etikk, fortellinger og ideologier skapes.
Humaniora må ta større plass
Så over til det kritiske: Norge trenger sterkere forskningspolitiske mekanismer for å ivareta humanistisk forskning. Humaniora må ta større plass i de nasjonale forskningsprogrammene slik at vi kan nyttiggjøre oss bredden i den kunnskapsutviklingen som finner sted ved universitetene. UiB og UiO har etablert sentrale satsingsområder som krysser fakultetsgrensene og fordrer en tverrfaglig utforming og deltagelse.
Regjeringens stortingsmelding Langtidsplan for forskning og høyere utdanning preges dessverre av en påfallende mangel på humanistiske perspektiver.
En stadig større del av den eksternt finansierte forskningen er utfordringsdrevet. Utlysningene definerer «store spørsmål» som de vil at forskerne skal bidra til å gi svar på: Klima, miljø, sikkerhet, migrasjon, integrering. Særlig gjelder dette det europeiske forskningsprogrammet Horisont 2020, som skal bidra til å styrke Europa politisk og økonomisk.
Dette er naturligvis legitim politikk, men økonomi og innovasjon alene kan ikke løse Europas utfordringer. Europa er kultur, demokrati, minner og historie.
Regjeringens stortingsmelding Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2015–2024) preges dessverre av en påfallende mangel på humanistiske perspektiver. Humaniorameldingen blir et nødvendig korrektiv.
Kronikken har også stått på trykk i Aftenposten.
