Klimaproblemene blir aldri løst uten en internasjonal avtale med bindende CO2 utslipp fra land eller regioner og med en internasjonal karbonpris som er noenlunde lik i hele verden. Et verdensomspennende kvotesystem som det EU har, virker utenfor rekkevidde, men det fins andre varianter som ville kunne gjøre jobben.
Hvordan virker bedre oljeteknologi i et slikt system? Utslippene vil være styrt av de bindende utslippsmålene. Bedre oljeteknologi kan godt i utgangspunktet føre til mer oljeproduksjon. Men siden utslippsmålene er låst fast, må noe gi etter. Karbonprisen må settes opp (for eksempel ved at en kvotepris drives i været) – da må enten andre kilder til CO2 utslipp gå ned (som kull) eller så vil den økte karbonprisen føre til at oljeproduksjonen selv tvinges tilbake. Det vi sitter igjen med er billigere produksjon av energi og de samme utslippene som den internasjonale avtalen er blitt enig om.
Med en internasjonal klimaavtale er det altså selve de avtalte utslippene som bestemmer hva som skjer, og egne mål for eksempel for hvor mye olje som skal produseres er irrelevante.
Det internasjonale energibyrået, IEA, har laget scenarioer for hvordan verdens elektrisitetsforsyning vil se ut rundt 2050 hvis togradersmålet for klimautslipp skal holdes. For det første regner IEA med dobling av elektrisitetsproduksjonen i verden. Den generasjonen Haugan og jeg tilhører, vil se verdens befolkning tredoble seg i vår levetid – noe som aldri har skjedd før og som det ikke er rom for skal skje siden. Samtidig er det enorme uløste fattigdomsproblemer i verden. Til sammen er det et svært stort behov for ny energi. IEAs scenarioer sier at dette kan løses med store mengder ny fornybar elektrisitet – men elektrisitetsproduksjonen fra naturgass skal forbli omtrent på det nivået den er i dag (med et visst innslag av rensing og lagring). Det som skal fortrenges er kull.
Haugan derimot mener det etiske er 100 prosent utfasing av bruken av olje- og gass innen 20 år. Dette er det ingen politiske organer som er enige med ham i: EU vil nok være de som går lengst med 40% kutt av utslippene fra 1990-nivå innen 2030. Og IEA mener det vil være plass til naturgass i elektrisitetsforsyningen vår langt inn i framtiden. (Olje spiller ingen stor rolle i elektrisitetsproduksjon i verden.)
En helt annen ting er at en høyere karbonpris i framtiden kan gjøre marginale karbonfelt ulønnsomme, for eksempel i Arktis. Det betyr at leteinvesteringer i marginale områder kan vise seg lite lønnsomme, men det blir et spørsmål om lurt eller dumt, ikke om etikk.
Men hva om det ikke kommer noen internasjonal klimaavtale? Da vil antakeligvis CO2-utslippene galoppere avgårde, så det spiller ikke noen stor rolle hva vi gjør. Men ta skifergassrevolusjonen som eksempel. Denne er basert på fracking og horisontal boring, hvor norske forskere kan ta en del av æren. Er dette bra eller dårlig for miljøet? USA sine utslipp faller – men det kullet USA før brukte, blir nå solgt til andre for en lav pris. Den lave prisen på kull vil før eller siden føre til at færre kullgruver åpnes. Det kan tenkes at bedre teknologi fører til økte utslipp, men det er ikke sikkert. Dette dreier seg om hvordan ulike energimarkeder samvirker og er et empirisk samfunnsvitenskapelig spørsmål, ikke et etisk spørsmål. Men uten en internasjonal avtale av noe slag vil nok utslippene uansett oljeteknologi rulle avgårde med en 2-3 prosent i årlig vekst.
De synspunktene jeg har argumentert for her, er det de fleste politiske partier i Norge mener. Haugan har vel mest støtte i Miljøpartiet De Grønne og et par andre småpartier. Han må gjerne kalle alle som er uenig med han for uetiske, men jeg synes Universitetet i Bergen burde ta han litt mindre på alvor enn det blir gjort. Rektor burde for eksempel ikke sendt denne saken til etikkutvalget for naturvitenskaplige og teknologiske fag (NENT): Dette er politiske spørsmål, ikke etiske. Og hvordan bedret oljeteknologi virker inn på utslippsmålene, er samfunnsvitenskapelige og ikke teknologiske problemstillinger.
Jeg synes det også er rart at de naturvitenskapelige miljøene ved Universitetet ikke lar høre sterkere fra seg. Noen klimaskeptikere har kommet på banen, men det er litt på siden i denne debatten. Hovedpoenget her er at når en blir enige om en internasjonal avtale om utslippsmål, så vil denne avtalen styre utslippene. Andre delmålsettinger – som for eksempel redusert oljeproduksjon – vil være irrelevante. Norske naturvitenskapelige forskere har vært med på store gjennombrudd som har skaffet oss mer og billigere energi. Og det er billig energi som har løftet vår overbefolkede klode ut av fattigdommen de siste tohundre årene. Det bør man få lov til å være litt stolte av. Det er ikke teknologivalgene i oljeproduksjonen som skal gjennomføre klimapolitikken vår.
