Det finnes så vidt jeg vet ikke noen grunn å tro at vår evne å forske er avhengig av kjønn. Derfor burde det at kvinner og menn skal behandles likt og gis de samme mulighetene være en selvfølge i dag. I årets runde av FRINATEK-søknader for forskerprosjekt (og unge forskertalenter) finnes det grunn å spørre om mulighetene de facto var like. Konkurrensen om de små midler som finnes for fri forskning i Norge er beinhard. Man må regne med å ikke nå opp og hvert år må man vurdere om det er verdt tiden å skrive en søknad med minimal sjanse for finansiering. Mye kan også sies om hva som egentlig måles i en slik søknadsrunde og om det er mulig at på forhand vurdere og rangere forskning, men kjønn bør i hvert fall ikke være en faktor. Likevel kunne man i desember lese at 7 kvinner og 8 menn ble finansiert i årets runde. Dette blant 38 kvinnelige og 200 mannlige søkere. Det kan virke som om det er 4.5 ganger høyere sjanse for en kvinne å nå opp enn for en mann.
Det kan naturligvis finnes ulike grunner for at kvinner og menn skårer ulikt i en slik søknadsrunde.
En måte å undersøke dette på er å se på tidligere års tildelinger. I 2015 fikk 6% av kvinner og 9% av menn tilslag for sitt forskerprosjekt. Menn var da overrepresentert men hadde et prosjekt til gått til en kvinne ville det vært eksakt likt. En forskjell på ett prosjekt gir et stort utslag i prosentandel for kvinner. Likevel kompenseres forskjellen av at det samme år i kategorien Unge Forskertalenter var 23% kvinner og 9% menn som fikk støtte. I 2016 var det omvendt: kvinner hadde en suksessrate på 8% og menn 6% i kategorien forskerprosjekt, og 9% for kvinner og 11% for menn i Unge forskertalenter.
I 2015 og 2016 kan man dermed si at kvinner og menn presterte omtrent likt i konkurrensen om FRINATEK-støtte. I 2017 har menns prestasjoner falt dramatisk og/eller kvinners har forbedrets tilsvarende. Derfor spurte jeg forskningsrådet om karakterdata oppdelt på kvinner og menn. Jeg fikk diagrammet nedenfor og en forsikring om at det ikke har vært noen “radikal kjønnskvotering”.
Med 200 søknader fra menn ville jeg forventet en tilnærming av normalfordeling. Dette er nesten tilfellet men karakteren 6 virker noe høy og 7 for lav for menn. Lar menn med potensial for 7-karakter være å søke? Eller finnes det noen annen grunn at 7 virker underrepresentert? Nå har jeg ikke fått rådata men kun dette søylediagrammet og leser man 4% på 7 er det nettopp 8 av 200. Like mange som fikk tilslag og, av en tilfeldighet, halvparten av prosjekter som kunne finansieres. Hadde ikke 7er-søylen vært riktig så lav (men likevel lavere enn kvinners) hadde det fort blitt flere 7er-menn enn prosjekter.
Kvinnene virker ikke følge en normalfordeling i det hele tatt, hvilket kanskje skyldes at det er for få søkere. Men det er i vært fall ikke sånn at kvinner jevnt over skårer høyere siden det er en betydelig andel som har fått 4. Man kan også se at litt over 10% fikk karakter 7, hvilket tilsvarer 4 prosjekter. Ifølge diagrammet har 50 menn og 12 kvinner fått karakter 6. Av disse har 3 kvinner og 0 menn fått tilslag. Dermed hadde kvinner 25% sjanse for finansiering med karakter 6 og menn 0%.
I 2015 og 2016 år var den samlede fordelingen mellom kvinner og menn av forskerprosjekter og Unge forskertalenter omtrent likt. I årets tildeling var kvinner 4.5 ganger mer vellykkede i å sikre forskerprosjekter, en forskjell som ikke kan motiveres ut ifra karakterer, og i tillegg dobbelt så bra i kategorien unge forskere.
Kjønnet er man født til og det er det ikke å mye å gjøre med, men neste år må menn dessverre vurdere om det er noen mening å søke FRINATEK-støtte. Samtidlig kan jeg anbefale at flere kvinner søker. Mye tyder på at dere har en vesentlig bedre sjanse å få støtte for forskning dere brenner for!
