Hver fjerde student vil bytte eller slutte

Studvest tok opp temaet «frafall» for noen numre siden og kunne slå fast at SV «leder» denne lite hyggelige statistikken. Frafallet ved fakultetet var økt fra 10,1 prosent i 2010 til 17,4 i 2012. HF kommer i følge Studvest like bak med 16, 5 prosent. I siste nummer (16. oktober) retter studentavisen søkelyset mot årsstudiet i psykologi, der frafallet er oppe i 45 prosent.

På Karrieresenteret veileder vi rundt 800 studenter årlig. Av de ca. 90 studentene som har vært til karriereveiledning etter studiestart i høst (pr. 15. oktober), har ca. 25 prosent ønsket å bytte studier eller å slutte for å begynne et annet sted. De fleste er i sitt første eller andre semester.

Mange av disse studentene later til å ha havnet på faget mer eller mindre tilfeldig: «Det var så mye å velge mellom». Når også tilhørigheten og «lojaliteten» til fag og miljø er svak til å begynne med, koster det ikke så mye å slutte. Det er ofte to begrunnelser som går igjen. Den ene handler om studentenes forventninger: «Studiet var ikke slik som jeg trodde». Så kan man saktens spekulere i om det er forventningene det er noen galt med – eller for den saks skyld; hvor de har fått sine forventninger fra.

Den andre begrunnelsen for å vurdere å slutte eller skifte studier er usikkerhet rundt framtiden: «Jeg vet ikke hva jeg kan bruke utdannelsen til. Hva kan jeg egentlig bli?» Dette hører vi særlig fra studenter som har valgt fag som ikke leder fram til et bestemt yrke. Informasjon om «hva man kan bli» er svært viktig for både motivasjon og stayervilje hos førsteårsstudenten. Karrieresenteret har som oppgave å informere om nettopp dette – og jo tidligere vi kan fortelle de nye studentene om jobbmulighetene, jo større er kanskje sjansene for at de velger å stå løpet ut. For når man ikke ser meningen med det hele, er det også lettere å velge bort det man ikke synes er «spennende» nok.

Ved semesterstart både i år og i fjor dro SiB sine tre avdelinger Karrieresenteret, Studentenes Psykiske Helsetjeneste og SiB Rådgivning rundt til fakultetene med et foredrag kalt God Start. Ved fem fakultet fikk de nye studentene allerede i sin første uke innblikk i gode studievaner, vanlige startvansker – og informasjon om hva de kan bli med det faget de har valgt. Dette er et ørlite drypp i en uke der oppmerksomheten deles med fuktige fadderaktiviteter.

Jeg tror fagmiljøene kan gjøre mer for vise de ferske studentene hva de kan bruke utdannelsen sin til i årene som yrkesaktive etterpå. Det gjelder særlig fag som ikke fører fram til et bestemt yrke. Å invitere inn tidligere studenter til en karrierekveld, slik det nylig ble gjort på Medievitenskap, er et godt eksempel. Her fikk de nye studenter møte rollemodeller som fortalte om sin vei fra studier til jobb. Et annet eksempel er «På vei»-uken i oktober hvert år på Mat.nat-fakultetet der blant annet tidligere studenter fra mange institutter forteller om «sin vei» gjennom studiet og videre ut i jobb.  Dette er populære foredrag som bidrar til at studentene tidlig ser mål og mening med studiene – og helt sikkert også et bidrag til at frafallsprosenten ved fakultetet har gått betydelig ned.

Forsidefoto: Colourbox