Viktig med bred involvering i helseklyngen

Instituttleder Per Einar Binder (IKP) og Dekan Jarle Eid, Det psykologiske fakultet.
Prosessen rundt fakultetets fremtidige deltakelse i den planlagte «helseklyngen» på Årstadvollen blir gjenstand for kritikk i oppslag i nettavisene Katarsis, Studvest og På Høyden den 29.11. Kritikken går særlig på at studentene ikke har blitt tilstrekkelig involvert i prosessen og en bekymring om at kvaliteten på den kliniske utdanningen av psykologer kan bli svekket ved en eventuell flytting av den kliniske utdanningen til helseklyngen.
Universitetets planer om en helseklynge på Årstadvollen er nyskapende og ambisiøse. Både studenter og ansatte har derfor forventninger til hvordan helseklyngen skal kunne styrke nivået både på utdanning og forskning innen helsefagene. Studentene fremfører viktige påpekninger av behov for mer og bedre involvering av studenter og ansatte i prosessen fremover. Fakultetet tilstreber og ønsker at all saksgang skal være korrekt, og vil gjøre alt for å rette opp om dette skulle vise seg å ikke være tilfelle.
Vi er enige i at informasjon og involvering kan og bør bli enda bedre, og vil legge vekt på dette fremover. Det er planlagt flere møter og muligheter for informasjon og dialog med ansatte og studenter både i ukene fremover og etter nyttår. Det er et stort behov for informasjon og drøfting i en situasjon der det planlegges større geografiske og organisatoriske endringer for studenter og ansatte. Studentene har bidratt med gode og viktige innspill på alle nivå, og ikke minst på siste rådsmøte ved Institutt for klinisk psykologi hvor studentenes behov for en god opplæringsklinikk ble formulert. Når ny og mer konkret informasjon om forslag til utforminger av fakultets enheter på helseklyngen blir tilgjengelig, så vil studentene også videre få en sentral rolle i drøfting og beslutningsprosesser.

Fakultetsstyret gjorde i mars 2016 et prinsippvedtak om å gå inn for en videre deltakelse i helsecampus-prosessen. Denne høsten har prosessen gått videre i en mer konkret fase der en bredt sammensatt brukergruppe med ansatte fra de ulike organisasjonene og tre studenter, to fra UiB og en fra HIB, sammen med arkitekter og planleggere har arbeidet med ulike skisser og planer for hvordan første byggetrinn av helsecampus kan komme til å se ut. De ulike studentgruppene ved fakultetet har en felles representant i brukergruppen. Brukergruppen har fått oversendt notater og innspill fra instituttmiljøene og har vurdert flere mulige løsninger, hvorav noen er lagt til side og nye skisser er utviklet. I sitt neste møte (tirsdag 6/12) skal brukergruppen drøfte de to mest aktuelle skissene og hvordan disse kan munne ut i en anbefalt skisse som best vil kunne oppfylle de behov og faglige forutsetninger som er meldt inn fra de ulike brukerne som etter planen skal inngå i helsecampus. Vi regner i dag med at en innstilling fra brukergruppen ikke vil være ferdig før like over nyttår. Denne vil bli sendt på høring til institutter, studentutvalg (PFS) og sekretariat før universitetsstyret senere behandler sak om formell oppstart av arbeidet med helsecampus.
Universitetet i Bergen har gjennom snart 30 år utviklet en betydelig erfaring med praktisk klinisk utdanning av psykologer. Utdanningen følger ”scientist-practitioner” modellen, hvor forskning og klinisk praksis søkes integrert. Studentene lærer hvordan forskning underbygger praksis og klinisk virksomhet kan gi opphav til forskningsspørsmål og være gjenstand forskning. De fire internklinikkene utgjør en helt sentral del av studiet og har årlig om lag 4000 pasientkonsultasjoner der student terapeuter under veiledning får erfaring med å utrede og behandle pasienter. Den integrerte kliniske utdanningen og ferdighetstreningen gjennom det 6-årige studiet gjør at studentene etter fullført utdanning kan få autorisasjon som psykolog fra første dag. Psykologutdanningen ved UiB er en merkevare og en av universitetets mest etterspurte utdanninger med over 1200 primærsøkere til 87 studieplasser i 2016. I likhet med studentene er vi derfor også svært opptatt av at de faglig pedagogiske rammene for den kliniske utdanningen fortsatt må ivareta høy kvalitet på psykologutdanningen, og at utdanningsklinikkene og studentarealene fortsatt skal holde høy kvalitet.
Instituttleder for Institutt for klinisk psykologi representerer fakultetet i brukergruppen og har tatt initiativ til å oppsummere tilbakemeldinger fra studenter og ansatte. Tilbakemeldingene peker på hvilke faglig pedagogiske prinsipper som vil være viktige for å ivareta utforming av arealer og rammebetingelser som kan sikre fortsatt høy kvalitet på den kliniske utdanningen. Denne oppsummeringen understreker blant annet nødvendigheten av å etablere klinikkene som egne «soner» i bygget med kontorer, pasientrom og skjermet møterom. Utformingen av klinikken må ta nødvendige hensyn til behov for skjerming av kontorer (lydklasse), funksjonell klinikkdrift, konfidensialitet og pasientbehov. «Teamkontorer» bør fortsatt være et sentralt pedagogisk virkemiddel i studentenes opplæring. Dette er sentrale innspill som er viktige for utdanningen. Vi ser med forventning frem til at brukergruppens forslag til løsninger og areal-skisser ferdigstilles slik at de kan legges frem for studenter og ansatte. Universitetet i Bergen er i dag kjent for å ha en svært god klinisk utdanning, og det skal vi sammen bidra til at den også skal være i fremtiden.