Legalisering av UiB-ulovligheter - ansettelsen ved ISP

Denne saken var alt i utgangspunktet betent: Ved Institutt for sammenlignende politikk (ISP) klarte primært styrer Rakner å omgjøre fagkomiteens innstilling med det resultat at kandidat nummer 3 ble rangert som nummer 1, og hun fikk stillingen. Kandidat nummer 3 anket saksbehandlingen, men nådde ikke frem, det vil si at dekan Helland  og andre støttet Rakners opplegg. Kandidaten anket så saken til Likestillings- og diskrimieringsombudet, og får medhold i at  UiB har gjort seg skyldig i brudd på likestillingsloven § 4. Denne saken reiser noen prinsipielle spørsmål som liten grad berøres i artikkelen, altså:

1. Stillingsøkerne i denne saken har ikke gjort noe galt, men blir uforskyldt trukket inn i denne stigmatiserende smørjen. Så hvorfor kunne ikke UiB-ledelsen per se og på et tidlig tidspunkt stoppet hele prosessen? Slike saker øker ikke akkurat UiBs omdømme blant leg og lærd. Det krever dog noe mere handlekraft enn det vi ser til daglig.
2. Hvilke straffetiltak skal fremmes mot eks-styrer Rakner og dekan Helland - hovedarkitektene i denne saken? I tilsvarende studentsaker selv ved bagatellmessige forseelser som allment betegnes 'juks',  blir det utvisninger etc. Eller er det så at vitenskaplig ansattes’ juks er forskjellig fra det studenter utfører? Dekan ved Det juridiske fakultet uttalte til På Høyden i vår at «juksemakere skal tas - vi har null-toleranse for fusk»

Til slutt: Jeg har tidligere påpekt at ved mange universiteter holdes instituttet per se utenfor selve ansettelsesprosessen, og grunnen er primært tidvis juks og fanteri ved selve ansettelsen. Dette er ikke bare en fordel for søkerne, men ikke minst også for instituttansatte som slipper å bli trukket inn i opprivende personstrider. Slikt tar mye tid som ellers kunne vært brukt konstruktivt.