Kvotering på psykologi: Det er ingen skam å snu

For 70 år siden var det tilnærmet utenkelig at en kvinne skulle være noe annet enn sykepleier innenfor helseyrkene. Leger og psykologer skulle være menn. Siden den gang har det vært en voldsom utvikling, og vi ser idag at kjønnsbalansen på flere av disse studiene har begynt å tippe motsatt vei.  Dette gjelder spesielt  psykologistudiet, og institusjonene som tilbyr studieprogrammet. Her er det uttrykt bekymring angående mangfoldet i studentgruppen og i den fremtidige psykologprofesjonen.

I årets opptak på profesjonsstudiet i psykologi på UiB er bare 21 prosent menn.

Dette er også en nasjonal trend, som betyr at det om 10-15 år vil være langt mellom hver mannlige psykolog. Det er bevist at kjønnet på terapauten spiller lite rolle når du oppsøker psykolog frivillig, men dersom du blir henvist til psykolog kan det ha  større betydning. Derfor er det essensielt at man har tilgang på psykologer av begge kjønn.

Det er viktig å ha et variert tilbud av helsepersonell og fagpersoner slik at man kan tilby samfunnet best mulig tjenester. Jo mindre mangfoldig faggruppen er, vil det også være vanskeligere å tilby den faglige og medisinske oppfølgingen som trengs. Kjetil Sundet ved Psykologisk institutt ved UiO advarte i 2015 om at kjønnstrenden kan være selvforsterkende, og at andelen studenter av et kjønn vil bli mer dominerende dersom  man ikke tar tak i den negative utviklingen. Skjevfordelingen av kjønnsrepresentasjonen har også konsekvenser lokalt. Studier viser at trivsel og jevn kjønnsfordeling har sterk påvirkning på arbeids- og studiemiljø. Dårlig trivsel kan føre til frafall, og når kjønnsfordelingen er så skjevt fordelt somi 21-79, nesten 4 kvinner pr. mann,  er vi ekstra sårbare når mannlige studenter faller i fra. 

Stortinget har lagt seg på en linje hvor kjønnsbalansen ikke vurderes som kritisk før et kjønn er under 20 prosent representert. Da ministeren for høyere utdanning, Iselin Nybø, ble konfrontert med spørsmål om at hvis fire mannlige studenter ved psykologi ved UiO falt fra ville prosentandelen menn bikke under 19 prosent svarte hun: “Da må UiO ta godt vare på de fire”. Dette vitner om at kjønnsbalanse ikke tas på alvor av Nybø. Det at representasjonen av et kjønn må være under 20 prosent før det er lov å kvotere er for rigid. Det burde være opp til institusjonene å foreta en skjønnsmessig vurdering styrt av fleksible rammer vedtatt av Stortinget. Derfor er det ekstra synd at regjeringen hindrer institusjonene i å benytte seg av midler som kvotering som man vet har en positiv effekt, når situasjonen er kritisk.

Universitetet har et ansvar for å utdanne til morgendagens samfunn. Vi kan ikke ignorere at denne kjønnsmessige skjevfordelingen kan skape flere samfunnsmessige utfordringer. Studiet har allerede over lengre tid hatt en overvekt av kvinner, mens det i den eldre yrkesgruppen har en jevnere kjønnsfordeling. For å kunne skape rollemodeller og endre holdninger må vi få flere menn inn på psykologistudiet. Da må regjeringen ta utdanningsinstitusjonenes meninger på alvor. Med dagens kjønnsmessige fordeling kommer det i fremtiden til å kun være 2 av 10 psykologer som er menn. Dette er en kjønnsfordeling som ikke har noe med morgendagens samfunn å gjøre. Derfor må regjeringen gå inn for at universitetene må få lov til å ta grep så fort som mulig, istedenfor å komme med oppfordringer om å skape endring mens dyrebare år med jevnere kjønnsbalanse går tapt.

Innlegget stod først på trykk i Bergens Tidende.