Eivind Kolflaath har kritisert justismordprosjektet ved Universitetet i Bergen og boka Justismordets retorikk (2013). Jeg er en av dem han kritiserer. Det ville her føre for langt å gjendrive alt det gale Kolflaath påstår. Jeg følger heller Schopenhauers råd: gå ikke i disputt med en som ikke kjenner saken. Men man kan spørre seg: Hva er nytenkninga hos Kolflaath når det kommer til hans professorale ekspertise, nemlig bevisbedømmelse?
I sin bok Bevisbedømmelse i praksis (2013) har Kolflaath etter eget utsagn vært ”frimodig nok til å foreslå en metode for bevisbedømmelsen i straffesaker” (s. 261). Metoden er slik:
”(1) Anta at tiltalte er uskyldig etter tiltalen. Undersøk om det finnes bevis og andre etablerte omstendigheter som – hver for seg eller i kombinasjon – i så fall blir vanskelige å forklare.
(2) Anta at tiltalte er skyldig etter tiltalen. Undersøk om det finnes etablerte omstendigheter som (hver for seg eller i kombinasjon) i så fall blir vanskelige å forklare” (s. 209).
Disse to punktene knytter han så til beviskravet: ”Det strenge beviskravet i straffesaker vil bli ivaretatt hvis man domfeller i alle og bare de tilfeller hvor (1) det finnes en eller flere etablerte omstendigheter som (hver for seg eller i kombinasjon) er vanskelige å forklare hvis tiltalte er uskyldig, samtidig som (2) det ikke finnes etablerte omstendigheter som er vanskelige å forklare hvis tiltalte er skyldig” (s. 210).
Frimodig? Ja, sannelig, Kolflaath er frimodig nok til å utgi som sitt eget noe som stammer fra en annen, nemlig filosofen Larry Laudan i Truth, Error, and Criminal Law fra 2006. Slik lyder originalen:
“If there is credible, inculpatory evidence or testimony that would be very hard to explain if the defendant were innocent, and no credible, exculpatory evidence or testimony that would be very difficult to explain if the defendant were guilty, then convict. Otherwise, acquit” (s. 82).
At Kolflaath i forbifarten nevner Lauden i en note, hjelper lite: Hvor mye blir det etter dette igjen av hans eget bidrag til metode? Svaret er: svært lite. Laudans metode for bevisbedømmelse i straffesaker er også diskutabel. Men det må utgå. Når det gjelder justismord har metoden uansett lite å gi.
