I Norge har det ganske lenge pågått en diskusjon om etiske aspekter ved oljeforskning. Diskusjonen har pågått uten særlig engasjement fra aktive oljeforskere. Det gjelder også diskusjonen i fora ved UiB – UiBs egne petroleumsforskere har for det meste vært fraværende. Det er derfor en milepæl når fire av åtte instituttledere fra det Matematisk-Naturvitenskapelige fakultet nå melder seg på i diskusjonen om Akademia-avtalen med Statoil gjennom innlegg i På Høyden 10. desember. Velkommen!
De uttaler at noen har <<sauset>> sammen ulike spørsmål i de siste ukers debatt, men sier ikke hvem disse noen er eller hvilke spørsmål som er sauset sammen. Så informerer de om at forskningsresultatene fra avtalen publiseres åpent, at det er oppnådd mange resultater gjennom forrige avtale, og at den har gitt mange spennende forskningspartnere, data og problemstillinger. Jeg har fulgt debatten ganske nøye og har ikke registrert noen som har sagt seg uenig i noe av dette.
Mer interessant blir det når de fire instituttlederne uttaler at avtalen oppfyller alle krav til etikk som bør stilles til slike program. De sier ingenting om hvilke etiske krav dette er, men vi må kunne forvente at de føler seg forpliktet av retningslinjene til de nasjonale forskningsetiske komiteene. Innlegget diskuterer imidlertid ingen av disse retningslinjene opp mot innretningen av den aktuelle forskningen. Ordene bærekraft eller føre var forekommer ikke i innlegget.
De fire aksepterer at det nå er tid for en snuoperasjon bort fra petroleum, at det haster med forskning på andre energikilder, og at energiomstilling er nødvendig. De vil imidlertid ikke at forskningsverden skal ta noe ansvar for å bidra til dette. Det skal man visst først begynne med når internasjonale politiske forpliktelser er kommet på plass. Med all respekt; dette er ikke å bidra til bærekraft. Det synes heller ikke som noen særlig langsiktig, fremtidsrettet eller smart strategi.
Så problematiserer de begrepet petroleumsforskning, sier at mye annen forskning kan bidra indirekte til petroleumsutvinning og spør om all petroleumsrelevant forskning dermed blir uetisk. De påpeker videre at petroleumsrettet forskning kan ha anvendelser på andre områder, kanskje til og med mot fornybar energi, og impliserer vel dermed et spørsmål om denne forskningen av den grunn skulle bli mer akseptabel for kritikere.
Dette er jo relevante spørsmål. Men her er det viktig å være litt presis. Den kritikken jeg har framført har gått mot forskning med formål å utvinne petroleum. Teknisk-naturvitenskapelige forskning med formål å utvide ressursgrunnlaget eller øke produksjon bidrar definitivt ikke til bærekraft. Det er den forskningen universitetet aller først må slutte med. Slik forskning står sentralt i avtalens arbeidsområder slik de nå er definert. Annen forskning som studerer pågående og planlagt petroleumsvirksomhet kan godt være legitim. Jeg har aldri uttalt og har heller ikke sett noen andre uttale at all petroleumsrelatert forskning eller utdanning bør avsluttes straks. Mener de 4 at vi ikke kan anvende de forskningsetiske retningslinjene på noe som helst før vi har trukket endelige konklusjoner om hvor grensen går?
Så nevnes det at vi alle som enkeltpersoner også kan treffe personlige etiske valg og at samarbeid med næringslivs-aktører ikke trenger å rokke ved universitetets integritet. Nei, det er det vel heller ingen som har sagt. Men skulle noe av dette frita universitetet som institusjon – universitetes instituttledere inkludert – fra å forholde seg til etiske retningslinjer?
Jeg håper på flere bidrag i diskusjonen. Vi trenger dere på banen. Men vær så snill å vær mer presis neste gang. Stråmenn gavner ingen.
