Universitetsstyret UiB har nylig vedtatt strategidokument for 2016 – 2022. Dokumentet er kalt for Hav – Liv – Samfunn og er utarbeidet av en arbeidsgruppe som besto av prorektor, dekanene fra alle fakultetene og museumsdirektøren. Gruppen informerte ansatte og studenter underveis om at den ønsket en kort og presis strategi, utformet gjennom en bred og åpen prosess. Dette ble forsøkt fulgt opp, blant annen gjennom en rekke UiB-interne møter og høringsrunde.
Likestillingskomiteen ved UiB, Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK), Senter for vitenskapsteori (SVT) og HF-fakultetet kritiserte i sine høringsuttalelser at dokumentet ikke tematiserte likestilling. Uttalelsene fra dette holdet etterlyste også oppmerksomhet omkring begreper som kjønn, inkludering, mangfold og universell utforming. De minnet om at dette er sentrale verdier og mål for universitetssamfunnet; i undervisningen, forskningen, i rekrutteringen og selvsagt i arbeids- og studiehverdagen. De nevnte høringsuttalelsene formulerte en rekke endringsforslag og tilføyelser for å rette på manglene. I dokumentet «Oppsummering etter høringsrunde» var disse innspillene langt på vei innarbeidet og tatt hensyn til. Dessverre kom de ikke med i det endelige dokumentet som nå er publisert. Begrepet mangfold er løftet fram i et par sammenhenger, men det veier ikke opp for tausheten knyttet til likestilling, kjønn og diskrimineringsvern.
Någjeldende strategidokument for UiB (2011–2015) fokuserer tydelig på likestillingen. Blant annet står det i punktet om universitetet som organisasjon- og arbeidsplass at UiB har målsetting om «å videreføre arbeidet for bedre kjønnsbalanse i den administrative og faglige staben, og vektlegge et utvidet likestillingsbegrep med tiltak mot alle former for diskriminering». Videre framhever strategidokumentet for 2011– 2015 betydningen av å ivareta universitets arbeidsmiljøansvar gjennom blant annet universell utforming. Universell utforming er lovpålagt og avgjørende for at personer med nedsatt funksjonsevne har full adgang til UiBs bygningsmasse med alle dets fasiliteter.
At det nye strategidokumentet vårt ikke tydeliggjør at UiB fortsatt vil bygge på disse tidligere formuleringene, er skuffende. Man kan også spørre seg om det ikke er strategisk uklokt å signalisere at UiB senker likestillingsambisjonene i en tid hvor store forskningsaktører som EU og NFR i økende grad vektlegger kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver som viktige midler for å styrke kvalitet i forskningen og som krav for tilslag på forskningsmidler. Her kunne UiB med sin institusjonshistorie ha valgt å spille en ledende rolle. Sentre både for samfunnsvitenskapelig og humanistisk kvinneforskning kom til på 1970-tallet, og i 1999 fikk UiB et eget tverrfaglig senter for kvinne og kjønnsforskning. Historiefaget fikk professorat i kvinnehistorie i 1985. UiB var det første universitetet i landet som opprettet en Likestillingskomité. Det skjedde i 1973. I 1997 fikk institusjonen også ansatt likestillingsrådgiver og arbeidet med kjønnslikestillingen skjøt fart. I 2010 fikk UiB likestillingsprisen fra Kunnskapsdepartementet. Universitetet i Bergen leder studien «Kjønnsbalanse i forskning og forskningsledelse ved forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Bergen». Prosjektet har fått midler gjennom Forskningsrådets Balanseprogram. Det er ennå lav kvinneandel blant seniorforskere og stillinger på toppnivå. BALANSE er Forskningsrådets satsing for å bidra til å endre på dette.
UiB har et samfunnsansvar som likestillingsforkjemper og er i strategi-sammenheng selvsagt også forpliktet av den generelle lovgivningen om likestilling, inkludering og anti-diskriminering.
UiBs Handlingsplan for likestilling 2011–2015 har blitt lagt merke til. Den bygger, som den første i sitt slag i Norge, på det utvidede likestillingsbegrepet:
«Komiteens formål er å fremme reell likestilling ved Universitetet i Bergen uavhengig av kjønn, etnisitet, nasjonal opprinnelse, hudfarge, språk, religion og livssyn, politisk syn,organisasjonstilknytning, seksuell orientering, funksjonsevne, alder og andre forhold». (Handlingsplan for likestilling, UiB, side 4).
UiBs nye strategidokument nevner ikke likestilling. Da er det ikke bare kjønnslikestillingen som får dårlige signaler om oppfølging, men også den generelle likestillingen som angår ulike minoriteter og personer med nedsatt funksjonsevne. Snart får vi en ny handlingsplan for likestilling ved UiB, som skal gjelde i mange år framover. Hva skal dette viktige dokumentet forankres i, om ikke i Hav – Liv – Samfunn?
Det er ikke bare Likestillingskomiteen som uroes av manglende likestillingsperspektiv i Hav – Liv – Samfunn, men også studentene. Studvest påpekte problemet 9. november. Oppslaget hadde tittelen «UiB er verst på likestilling».
