Fredag 4. desember var jeg så heldig å få delta på likestillingskonferansen til min arbeidsgiver, Universitetet i Bergen. Universitetet skal ha ros for å ha fokus på likestilling, og å operere med et bredt likestillingsbegrep. Ikke bare kjønn, men også alder, funksjonsevne, seksuell orientering og etnisitet er størrelser som tas på alvor. Det at likestilling årlig settes på agendaen gjennom en slik konferanse, og at universitetet fortsetter å utvikle en bevisst handlingsplan for likestilling, er positivt.
På årets likestillingskonferanse var temaet kjønn, og det ble holdt en rekke innlegg der man hovedsakelig tok for seg likestilling i vitenskapelige stillinger, og naturlig nok kvinners muligheter for avansement i akademia. Konklusjonen var klar: Vi har et stort tilfang av kvinner til våre studier, stipendiatstillinger og postdoktorater, mens professornivået og landskapet av faglige lederstillinger stadig er mannsdominert.
Kjønnsbalanse blant studentene ble også et tema på konferansen. Jentene er gjennomgående flinkere enn guttene i videregående skole, noe som medfører at for de mest populære studiene våre er kvinner i klart flertall. Eksempelvis er kvinneandelen ved medisinstudiet på 78 prosent.
For de vitenskapelige har man et klart og operasjonaliserbart mål. For de administrative er målet mer ullent.
Da jeg satt og lyttet på denne konferansen, og tankene kvernet rundt likestilling, ble mitt spørsmål: Hvor er jeg som administrativ ansatt i dette landskapet? Hvordan er likestillingssituasjonen i min yrkesgruppe? Likestilling i administrasjonen ble ikke nevnt, og temaet er erfaringsmessig mindre til stede i diskusjoner rundt likestilling enn hva vitenskapelig ansatte og studenter angår.
Hvis vi ser på nøkkeltallene for UiB fra 2013, ser vi at administrativt ansatte utgjør 27 prosent av organisasjonen. Det er heller ikke utenkelig at en del av de 13 prosent som beskrives som «støttestab», også kan passe inn under den administrative paraplyen. Dette er en betydelig andel, og det er dermed ikke urimelig å forvente at universitetet har et bevisst forhold til likestillingsspørsmål også for denne gruppen.
Når jeg åpner den gjeldende handlingsplanen for likestilling, som går ut ved årsskiftet, er det store forskjeller mellom hvordan likestillingsutfordringer blir omtalt i sammenligning mellom vitenskapelige og administrative stillinger, både på mål- og tiltakssiden.
…kvinneandelen for oss i saksbehandlerstillinger er over 75 prosent.
For de vitenskapelige har man et klart og operasjonaliserbart mål – at kvinner skal utgjøre minst 50 prosent av alle nytilsatte til vitenskapelige stillinger ved alle fakultet i perioden. Legg merke til den autoritative formuleringen, «skal utgjøre». For de administrative er målet mer ullent – universitetet skal arbeide for bedre kjønnsbalanse, og gjøre stillinger attraktive for begge kjønn. Dette blir omtalt som et «siktemål», noe som for meg høres ut som noe som ligger frem i tid.
Tiltakene som skal vise vei mot målene viser det samme bildet. For de vitenskapelige kommer man med gode og konkrete tiltak. Kvalifiseringsstipend, mentorordning, kurs i opprykkssøknad, letekomiteer. For de administrative er et av få tiltak «økt oppmerksomhet på kjønnsaspekter ved rekruttering».
Fra nyttår av skal Universitetet i Bergen utforme en ny handlingsplan for likestilling, og jeg håper og tror at arbeidsgruppen kommer til å fortsette de gode tiltakene for å heve likestillingen blant vitenskapelige ansatte. Men samtidig vil jeg oppfordre til at man spisser likestillingstiltakene for de administrative enda mer. Vi er nokså likestilte i mellomlederstillinger (50 prosent kvinner) og lederstillinger (46 prosent kvinner), mens kvinneandelen for oss i saksbehandlerstillinger er over 75 prosent. Universitetet i Bergen er også vår arbeidsgiver, og vi vil føle oss ivaretatt i den nye handlingsplanen for likestilling.
Lykke til med arbeidet!
