Det handlet om alt fra konflikter og utskiftinger i ledelsen til behandling av enkelte ansatte. Selv om dette kan være en korrekt oppsummering av mer iøynefallende hendelser, og i seg selv viktig bakgrunnskunnskap for kolleger både eksternt og internt, så har beskrivelsen en svekket relevans i dag.
Det er andre utfordringer senteret står i nå. Nansensenteret har i de senere år vært i en omfattende omstillingsfase, og det er ikke merkelig at det kan se turbulent ut fra utsiden. For det første er det, som kjent, stor forandring i ledelsen, samtidig som vi er i en vekstfase. Det siste er vel så avgjørende som det første. I den forbindelse er det mye som skal gjøres. Rutiner skal på plass. Strukturer skal bygges. En liten gründerbedrift er noe helt annet enn en stor og velstrukturert arbeidsplass. Og i så måte har det skjedd mye i løpet av de siste årene.
De ansattes rolle og innflytelse på styringen av senteret er betydelig styrket. Det er tre fagforeninger som er etablerte og aktive, Forskerforbundet, Tekna og Norsk tjenestemannslag. Pådrivet fra fagforeningene og de ansatte for øvrig, har bidratt til at strukturelle endringer som passer seg en velsmurt arbeidsplass er blitt gjennomført: En veldefinert HMS-struktur med valgte verneombud, et fungerende AMU, og et avvikssystem er etablert. Antallet ansattrepresentanter i styret er økt. Ledelsen erkjenner betydningen av å forbedre informasjonen til og kommunikasjonen med de ansatte. Her kan nevnes todagers-seminarer som har blitt gjennomført de siste årene, der utfordringer som senteret står overfor har blitt diskutert med de ansatte, fra HMS arbeid og organisasjon til en ny framtidig strategi.
De tre fagforeningene arbeider kontinuerlig og samstemt for at senteret skal utvikle seg i riktig retning. Det har etter hvert også utviklet seg et godt samarbeid mellom flere instanser, fra fagforening til styret, for å etablere struktur i alle ledd av organisasjonen. Den lille bedrift er i ferd med å bli voksen, men som med alle ungdommer er modenheten ikke det første man får øye på.
Vår hverdag er en helt annen enn den som presenteres i På Høydens artikler om Nansensenteret. Forskningsmessig lever vi i en inspirerende hverdag med allsidig forskning og gode medarbeidere. Sosialt er Nansensenteret preget av en unik internasjonal diversitet og er kjent for et godt kollegialt miljø. Og stadig flere involverer seg i omstillingsarbeidet som nå foregår. Med andre ord en hverdag i sterk kontrast til beskrivelsene i På Høyden og det drama som måtte utspille seg de høyere sirkler i og utenfor senteret.
Fagforeningenes rolle er tydelig. Vi representerer de ansatte i denne prosessen, og vi kommer til å følge nøye med. Vi er i vekst og vi vil opprettholde trykket og samarbeidet for gjennomføring av flere nødvendige endringer. Det handler kort fortalt om deltagelse. Den lille bedrift skal formes til en velorganisert arbeidsplass hvor alle har innflytelse, slik det passer seg en levedyktig og fremtidsrettet forskningsinstitutt.
Direktørstillingen vil bli utlyst igjen, og på vegne av de ansatte ønsker vi søkere velkommen til å være med på en spennende prosess sammen med oppegående og motiverte ansatte. Vi tillitsvalgte vil også invitere På Høyden og andre til en bredere og dypere dekning av Nansensenteret, og håper dette kan være vel så interessant som dramatiske enkeltsaker.
