«Det er så bra med åpent landskap», sier arkitektene. «Ta deg sammen og kast alle permene dine» – «Digitalt er fremtiden», sier sjefen.
Det arkitekter og sjefer glemmer, er det som hos urbefolkningene kalles Mana. Kraften representert i ting. I gamle dager tok man skalper. I flere tiår hadde vi kunnskapsarbeidere ringpermer og diplomer. Støv. En fin stol. Publikasjonsliste. Særtrykk. Stort kontor. Utsikt. Arkivskap. Veilederen min på Universitetet hadde fire store arkivskap. Han var veldig tøff og kunne sikkert alt.
Denne seremonielle kraften som kommer fra gigantiske arkivskap («se alt jeg kan»), et fullt og rotete kontor («se så opptatt og produktiv jeg er»), ringpermer («se alt jeg har gjort»). Ved å fjerne den ansattes seremonielle kraft, skader du den kunnskapsansattes anseelse og status. Det er klart de kjemper mot det. Tingene hennes betyr «jeg er viktig».
Dette er ikke noe du som arkitekt skal latterliggjøre eller kimse av. Har du modeller på loftet? En fra studiet, kanskje, den fine prosjektoppgaven? Du vil se at forskerne på NTNU og Høgskolen i Bergen tar med seg hele Manaen hjem i garasjen. Jeg har Mana på loftet.
Alle disse tingene på kontoret representerer utdannelsen og arbeidslivet til arbeidstakeren. Ryddes det bort eller kastes, fjernes den seremonielle viktigheten av det på arbeidsplassen.
Jeg mener at Mana og mangelen på respekt for den seremonielle kraften tingene representerer, er den største årsaken til motstand mot endringen åpent landskap med støvfrie kontorpulter. Ingen flere huleboertilværelser med den hypotetisk mistede sykkelen i alt rotet.
I samme debatt: Omdal hevder bastant at erfaringene med åpne landskap er nesten entydig negative. Etter fire år av doktorgradsstudier vet jeg bedre.
Roter professoren bort sykkelen i rotet på kontoret, gir det for øvrig en høy akademisk status. Dette er hardt opparbeidet støv og rot, det representerer personens høye senioritet. Likeledes kan et stort, velfylt og ryddig kontor representere senioritet, orden og kontroll. Det ligger hardt arbeid bak.
I ditt åpne landskapsprosjeket kunne du like godt foreslå at man hadde barbert hodet på de ansatte. Hår er som kjent også urkraft, Mana. Det kunne faktisk vært enklere å få gjennomført. Så lenge de får beholde arkivskapet eller bokhyllen. Alternativt kan du som leder få de kunnskapsansatte over i en lokal synlighet og kunnskapssenioritet de er komfortable med å samhandle i.
Kanskje du kan vurdere etterslep av forfremmelser. Er dette med i endringsprosjektet ditt?
Innlegget ble først publisert på BT.no.
