Havstrømmer, vanntemperatur og utbredelse av is var noe av det forskerne ved Bjerknessenteret arbeidet med under perioden som Senter for fremragende forskning. - Min enkle vurdering er at Bjerknessenteret gjorde suksess ved å rekruttere og kunne tilby faste forskerstillinger til mange talentfulle forskere, som gjennom Uni Research og forløperen kunne utvikle seg i et godt fagmiljø i senteret, i samarbeid med de respektive instituttene, skriver tidligere leder Eystein Jansen Foto: Colourbox
Om SFF og historien
Publisert
Bjerknessenteret for Klimaforskning er i dag eit av Europas største naturvitenskapelige klimaforskningssenter, med 195 forskarar frå 37 land.
Bjerknessenteret fekk SFF-status i 2002/2003, og var dermed den første generasjonen norske senter med SFF-status.
Ved mitvegsevalueringa hadde senteret omlag 100 årsverk og eit årsbudsjett på 71,47 millionar kroner.
Sentererleiar under SFF-perioden var Eystein Jansen.
Tore Furevik tok over som direktør for Bjerknessenteret i 2014.
Bjerknessenteret sine forskarar skal flytte inn i den renoverte vestfløyen til Geofysen i løpet av 2017.
Forskinga på Bjerknessenteret inkluderer observasjonar, teori og simuleringar med klimamodellar av fortids-, notids- og framtidsklima.
Forskinga på senteret er fordelt på sju forskargrupper.
Bjerknessenteret er i dag støtta av Kunnskapsdepartmentet med ei årleg løyving på 25 millionar kroner. Støtta er gitt fram til år 2021.
Bjerknessenteret er involvert i arbeidet med FNs klimapanel (IPCC) sine klimarapportar.
IPCC fekk saman med Al Gore Nobels fredspris i 2007.
Bjerknessenteret er det einaste forskingsmiljøet i Norden som leverte klimasimuleringar til IPCC sin fjerde rapport.
Eystein Jansen har vore hovudforfattar på fleire av hovudrapportane. Andre Bjerknesforskarar har også levert sentrale bidrag til IPCC.
Dette er Bjerknes Center for Climate Research:
Bjerknessenteret for Klimaforskning er i dag eit av Europas største naturvitenskapelige klimaforskningssenter, med 195 forskarar frå 37 land.
Bjerknessenteret fekk SFF-status i 2002/2003, og var dermed den første generasjonen norske senter med SFF-status.
Ved mitvegsevalueringa hadde senteret omlag 100 årsverk og eit årsbudsjett på 71,47 millionar kroner.
Sentererleiar under SFF-perioden var Eystein Jansen.
Tore Furevik tok over som direktør for Bjerknessenteret i 2014.
Bjerknessenteret sine forskarar skal flytte inn i den renoverte vestfløyen til Geofysen i løpet av 2017.
Forskinga på Bjerknessenteret inkluderer observasjonar, teori og simuleringar med klimamodellar av fortids-, notids- og framtidsklima.
Forskinga på senteret er fordelt på sju forskargrupper.
Bjerknessenteret er i dag støtta av Kunnskapsdepartmentet med ei årleg løyving på 25 millionar kroner. Støtta er gitt fram til år 2021.
Bjerknessenteret er involvert i arbeidet med FNs klimapanel (IPCC) sine klimarapportar.
IPCC fekk saman med Al Gore Nobels fredspris i 2007.
Bjerknessenteret er det einaste forskingsmiljøet i Norden som leverte klimasimuleringar til IPCC sin fjerde rapport.
Eystein Jansen har vore hovudforfattar på fleire av hovudrapportane. Andre Bjerknesforskarar har også levert sentrale bidrag til IPCC.
På Høyden tester nå ut Commento som ny kommentarfeltløsning. Logg inn med en Google-konto eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under.
Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
