Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
For å sikre kvaliteten i de utdanningene som tilbys ved norske høyere utdanningsinstitusjoner, har Torbjørn Røe Isaksen varslet et laveste kandidatmåltall på 20 studenter på det enkelte undervisningstilbud. Men handler kvalitet i fagene først og fremst om størrelse, eller er det mer komplekst enn som så?
Det er nok en del utdanningstilbud rundt omkring i Norge med under 20 studenter som i dag ikke har god nok kvalitet, kanskje også ved UiB. Det er først og fremst fordi det mangler et godt fagmiljø rundt programmet, ikke antallet studenter. Et lavt antall studenter kan derimot være et symptom på at et fagmiljø ikke er sterkt nok, og slik sett kan en del av de studieprogrammene som i dag har under 20 studenter ikke holde den kvaliteten vi har ambisjon om at norsk høyere utdanning skal ha.
Mange faktorer
Vi har forståelse for at ministeren ønsker å operere med et målbart utgangspunkt, men på samme måte som et utdanningstilbud med 30 eller 40 studenter kan ha lav faglig kvalitet, kan et med 15 ha høy kvalitet. Dette avhenger av en rekke faktorer i fagmiljøene som gir utdanningstilbudet.
I vårt kontinuerlige arbeid med å vurdere hvilke fag vi skal opprettholde, eller opprette, ved UiB er det fire viktige prinsipper som ligger til grunn.
For det første må det være et godt fagmiljø med høy forskningsaktivitet rundt utdannelsen som tilbys. I tillegg må det også kunne tilby en doktorgradsutdanning. I disse to komponentene ligger den mest sentrale nøkkelen til kvalitet i utdanningen.
Refleksjon og vurdering
For det andre må det være en del av enten instituttet, fakultetet eller UiBs sentrale strategi. Dette fordrer en refleksjon og vurdering om hvilke fag vi skal ha, og hvilke andre skal ha. Et eksempel kan være teatervitenskap som er et lite fag på Det humanistiske fakultet som UiB tilbyr, men som Universitetet i Oslo ikke tilbyr. Et annet eksempel er et fag vi opprettet i fjor, kinesisk kultur, som var en del av vår institusjons internasjonale strategi.
Faglig kunnskapsbehov
For det tredje må det være et kunnskapsbehov for faget i samfunnet. Universitetenes rolle er å levere kunnskap, både gjennom godt utdannede studenter og forskning. Det må altså være et visst behov for den kompetansen. Samtidig skal universitetene være fremtidsrettet når det gjelder kompetansebehov ved å utdanne studenter og frembringe forskning som vil bli relevant for morgendagens samfunn.
For det fjerde må det være økonomisk bærekraftig for oss å opprettholde eller opprette faget.
Må sikre fagene
Vi tror og håper at det først og fremst er en slik refleksjon og prosess ministeren ønsker å få frem ved universitetene og høyskolene. Det er det definitivt behov for dersom vi skal sikre kvalitet i de fagene som tilbys, og en større grad av arbeidsdeling mellom utdanningsinstitusjonene. Både forrige og nåværende regjering har oppfordret oss til å gå i dialog med andre universitet om en felles plan for hvilke fag vi skal ha. Det arbeidet ønsker UiB å være med på.
Hvis fag som tilbys hos oss ikke holder den kvaliteten både vi og samfunnet krever av oss, må vi legge det ned. Uavhengig av hvor mange studenter faget har.
Dette innlegget ble først publisert på Bt.no.