Enkelte undervisere har en ukritisk holdning til hvordan de underviser, og studentene opplever i stor grad konsekvensene av det. Timeplanen fylles raskt opp med ensformige læringsaktiviteter uten tanke for hvordan en best stimulerer studentenes læring; gjennom aktivisering og samhandling.
Tregheten i systemet
Monologforelesningen står sterkere enn den fortjener, og består som et prov på hvor lang tid det tar å skape endring på et universitet. Den er et symbol på høyere utdanning, som henger igjen fra en tid der underviser leste opp fra lærebøker som ikke var allment tilgjengelig. Slik kunne tilhørerne notere og få innsikt i fagkunnskapen. Mange forelesninger i dag har det samme formatet, bare at underviseren også har teksten på storskjerm slik at alle kan se det som leses opp. Ofte ordrett.
En må utvikle belønningssystemer for dem som evner å undervise
Denne tregheten i utvikling henger trolig sammen med hvor sterkt den akademiske friheten står, der fagmiljøene selv har ansvar for å drive utvikling av eget fag både for forskning og undervisning. Og som kjent; forskning trumfer ofte undervisning i en hektisk hverdag. De to akademiske pilarene må bli jevnbyrdige og likeverdige.
Tenk på hvordan verden har blitt digitalisert de siste årene. På de fleste studieprogrammer merkes dette likevel bare gjennom (mis)bruk av powerpoint og et digitalt nettsted for studiestedet. Universitetet i Bergen skal ha skryt for å ha styrket satsingen de siste årene, og er nå ledende i Norge på andel digital eksamen. Likevel henger vi langt etter. Hverken podcast eller videoforelesninger benyttes regelmessig i høyere utdanning, utenom hos de få hederlige og gode unntakene. Undervisning skal ikke digitaliseres for digitaliseringens skyld, men brukes for å gi studenter økt læringsutbytte. Det krever tilrettelegging og gode støttefunksjoner. Men undervisere må også tørre å ta steget og prøve seg på nye undervisningsformer.
Fagmiljøene holder på sin frihet og motsetter seg endring
Undervisningslyst
Selv om ledelsen og lederne ser behovet for en pedagogisk utvikling, faller tiltak fort når en prøver å implementere dem i organisasjonen. Fagmiljøene holder på sin frihet og motsetter seg endring. Det har bidratt til at den pedagogiske utviklingen over tid har fått henge så langt bak at det nå må et stort sprang til for å i det hele tatt komme dit utviklingen burde være.
Å gjøre en innsats for å skape god undervisning kan bety å gi seg i kast med noe en ikke føler mestring for i starten. Det skaper en barriere for å gjøre en innsats for å drive god undervisning. Da er det viktig at undervisere kan føle trygghet i at de har tid, mulighet og aksept for å prøve - og feile.
Høyere utdanning må endres slik at undervisningslyst erstatter pliktfølelsen som nå preger systemet
Vi liker alle best å kjenne på følelsen av suksess. Det er en følelse som lettere skapes omkring forskning i et høyere utdanningssystem der god undervisning ikke automatisk belønnes gjennom hverken merittering eller anerkjennelse. Undervisning er noe en i for stor grad kan føle at en feiler på, gjennom negative tilbakemeldinger eller at en fremgang i universitetssystemet forsinkes dersom forskningen nedprioriteres. Dersom underviser da velger å nedprioritere hvordan den underviser, føles det kanskje greiere å ikke lykkes.
Dette må snus. En må utvikle belønningssystemer for dem som evner å undervise. En må utarbeide insentivordninger slik at det er verd å bruke tiden på å skape gode læringsaktiviteter. Insentiver som gjør at undervisere føler behov for - og lyst til - å forbedre seg. Høyere utdanning må endres slik at undervisningslyst erstatter pliktfølelsen som nå preger systemet.
Lokal pedagogisk forskning må styrkes
Utdanning og forskning
Å drive frem god undervisning krever innsats. Fremfor å synse om hvordan en tror studentene lærer, må undervisere undersøke hva som faktisk sikrer studentenes læring. Ettersom mye arbeidstid brukes på å lære vekk fagstoff, burde det være naturlig å finne ut hvordan den tiden brukes mest effektivt. Også av respekt for studentenes tid.
Her kommer en viktig kobling mellom forskning og undervisning inn. Forskning på undervisning kan øke dens status, være motiverende og gi prov på hva som fungerer. Undervisere kan få tilbakemelding på hvordan akkurat deres studenter lærer. Dermed gjøres kunnskapen relevant i egen arbeidshverdag og kan bidra til anerkjennelse i fagmiljøene av undervisning.
Lokal pedagogisk forskning må styrkes. Deltar undervisere selv i dette, kan en se for seg et system der forskning og publikasjoner på egen undervisning kan være en mulig tellekant for undervisningskompetanse.
La derfor følgende sitatet fra Arild Raaheim, professor i pedagogikk ved Universitetet i Bergen, stå som et hovedbudskap: Forskningsbasert undervisning er å forstå som undervisning som tar hensyn til og bygger på det forskning har vist fører til god læring.
Uansett er én ting sikkert. Det vil ta tid å få til nødvendige endringer.
