På ditt institutt eller i din gruppe er det sikkert en eller flere stipendiater, postdoktorer eller andre midlertidige forskere. Disse har kanskje litt andre interesser enn deg. De har ikke alltid så mye tid til å lese nyhetsbrev eller internaviser. De har kanskje heller ikke prioritert å sette seg inn i universitetspolitikk. Likefult er de kolleger. De er en del av det akademiske felleskapet, og ansatt på den samme institusjonen.
Jeg vil derfor oppfordre deg til å sette deg ned sammen med en av oss som er i denne gruppen og slå av en prat. Som kollegaer. Hvis samtalen skulle gå litt tungt, har jeg følgende forslag til samtaleemner:
- Hvordan finansieres forskningen vi driver med? Er det fri forskning hvis finansieringen kommer fra et av forskningsrådets programmer, eller fra industrien? Hvordan tilpasser vi oss best mulig til det finansieringssystemet som er og som kommer? Kan UiB påvirke utviklingen, eller er det noe for stortingspolitikere og byråkrater?
- Hvordan tilrettelegger UiB for at stipendiater og postdoktorer går videre til en meningsfull jobb? Er det et ansvar for kandidaten selv, for veilederen eller for fakultetet?
- Er det OK at UiB legger all usikkerhet knyttet til fremtidig eksternfinansiering over på den mest sårbare gruppen forskere, nemlig de i etableringsfasen? Vil det være helt problemfritt å kutte ut midlertidige forskerstillinger og heller ansette alle fast? Er innstegsstillinger en god løsning?
- Hva skal til for å ha et velfungerende universitetsdemokrati? Er det klart hvor og hvordan avgjørelser på universitetet tas? Gjør På Høyden en god jobb som vaktbikkje? Trekker de frem viktige problemstillinger?
- Hva driver rektor/dekanene med? Er de gode ledere av UiB? Fremstiller de oss på en god måte utad? Hvordan skal vi få tak i en gode/bedre erstattere når de slutter?
Kanskje du også kan komme med en oppfordring om å stemme ved universitetsstyrevalget. Og gjerne ta en gjennomgang av kandidatene som stiller:
http://www.uib.no/foransatte/104336/valg-våren-2017#gruppe-nbsp-b-kandidater-for-midlertidig-tilsatte-i-undervisnings-og-forskerstilling
Men uansett hva dere prater om, er det viktigste praten i seg selv. Den gjør oss til bedre kollegaer. Til tross for ulike roller i det akademiske felleskapet.
