I mitt innlegg den 16.04.15 i På høyden, lovet jeg velgerne i gruppe B å gå i bresjen for en interesseorganisasjon for midlertidig vitenskapelig ansatte (MVA) ved UiB. Jeg lovet også å arrangere to møter/seminarer for fakultetsstyremedlemmene fra gruppe B (http://pahoyden.no/debatt/2015/04/midlertidig-ansatte-og-universitets-politikk).
Synnøve Fluge har lest innlegget og mener at forslaget er en “praktisk/organisatorisk modell uten universitetspolitiske ambisjoner eller mål”. Hun gjør også gjeldende at jeg gir liten innsikt i hvilke saker jeg som eventuell representant ønsker å få satt på dagsorden. (http://pahoyden.no/debatt/2015/04/velkommen-til-valg). På denne bakgrunnen vil jeg knytte noen kommentarer til Fluges eget “valgprogram” og videre klargjøre formålet med mitt eget forslag, som jeg vil hevde er en konkretisering og realisering av universitetsdemokratiet for gruppe B.
Jeg finner kritikken Fluge fremsetter som paradoksal, ettersom hun selv i svært liten grad konkretiserer hva det er hun vil jobbe for som eventuell representant for B-gruppen.
Det fremgår at hun er mot «en forvitring av universitetet som en uavhengig og fri institusjon gjennom for tøffe konkurransekrav», noe som vil redusere «kvaliteten på universitetets kjernevirksomheter». Jeg er også negativ til dette – hvem er ikke det? En eventuell uenighet vil vel antagelig knytte seg til konkrete tiltak, og det forutsetter at man konkretiserer hva som reduserer «universitetet som en uavhengig og fri institusjon». Dette skriver hun ingenting om, men sier at hun vil «være en stemme […] som synliggjør resultatene» av den negative trenden. Jeg er mer opptatt av å diskutere med andre engasjerte gruppe B-medlemmer for å identifisere mer konkret hva problemet består i og diskutere hvilke løsninger vi bør fremme.
Hun skriver også at kjønnslikestilling er «en viktig sak» (noe de aller fleste uten videre kan slutte seg til, også jeg), men hun unnlater å konkretisere hvilke strukturelle hindringer hun sikter til, hva hun vil foreslå for å motvirke disse og hva det er hun vil gjøre for å “styrke” realpolitiske tiltak som allerede er gjennomført.
Fluge ønsker å være en «synlig representant i universitetsstyret», og mener at det «som teller» er «engasjement, politiske visjoner og gjennomføringsevne». Dette er uforpliktende honnørord når det ikke presiseres nærmere hva de betyr.
Mitt engasjement har vist seg ved at jeg tidligere har sittet i Fakultetsstyrene på Humanistisk og Juridisk fakultet, og i Universitetsstyret. Jeg har vært medlem av både Humanistisk og Juridisk studentutvalg. Min gjennomføringsevne har kommet til uttrykk gjennom mine bidrag til etableringen av studentkafeen Ad fontes, Humanistenes arbeidslivsutvalg og HF-revyen. Mine universitetspolitiske visjoner handler om å sikre møteplasser og forum for åpne debatter slik at vi sammen kan bidra til å gi de beste argumentene gjennomslag. Jeg tror at det finnes gode argumenter jeg ikke har hørt. Jeg tror jeg trenger kontakt med styremedlemmene på de andre fakultetene for å forstå hvordan saker i Styret påvirker gruppe B annerledes der enn på fakultetene jeg kjenner selv. Realiteten er at jobben som styremedlem i stor grad består i å respondere på en agenda som settes av andre enn oss i gruppe B. For å sikre gruppe B best mulig påvirkning, trenger vi en interesseorganisasjon – og vi trenger den for å sikre at de beste argumentene fra midlertidig ansatte når styret.
Det er flere saker jeg ønsker å diskutere med fakultetenes styremedlemmer. Særlig viktig er veilederrollen og forskerutdanningen. Å være veileder for noen som skal gjennom et doktorgradsarbeid er en krevende jobb, og det gir seg ikke selv hvordan den bør utføres. Vi trenger å tilby veiledere seminarer for å utveksle erfaringer seg imellom slik at denne rollen kan defineres og forstås bedre enn i dag. De som veiledes må i den sammenhengen få anledning til å komme med innspill. Konow, Jonsson og Maurseth (http://pahoyden.no/debatt/2015/04/doktorgraden-utdanning-eller-forskning) har nylig etterlyst en drøftelse av doktorgradsutdanningen på sentralt nivå. Veilederrollen henger naturligvis sammen med deres spørsmål. Skal doktorgraden være mest utdanning eller forskning? Er det behov «for å forankre det sentrale ansvaret tydeligere» eller bør ansvaret i større grad bæres av fakultetene? Hvilke relevante likheter og forskjeller er det ved våre doktorgradsprosjekter? Jeg tror ikke at et gruppe B-medlem alene kan finne de beste svarene på disse og tilsvarende spørsmål. Nettopp derfor er det viktig å skape et forum for diskusjon og meningsutveksling for gruppe B. Vi trenger et varig forum og en struktur som varer lenger enn det ene året dere nå skal velge representant for.
