4 års PhD-utdanning

Undertegnede deltok 6. mai på seminaret ’training the supervisors’, der to ’eksperter’ fra England var innkalt for å meddele sine erfaringer innen organisering og gjennomføring av ph.d. utdanningen. Det er alltid nyttig å lytte til erfaringer fra andre fagmiljø, men vi mener at viserektor Kjersti Fløttum kunne gått litt mer i bredden i sitt innlegg om ’veien videre.’ Det legges her opp til økt møteaktivitet på alle nivå, mellom student, veileder og andre, på institutt, fakultet, og mellom-fakultetlig nivå. Slike møter vil utvilsomt kunne være nyttige, men vi må ikke glemme at tiden til disse møtene vil måtte tas av tiden til forskning. Og her er det etter vår mening ikke mer å gå på.

Et nyttig spørsmål i denne sammenheng er: hva er riktig tid for gjennomføring av et PhD-studium? Våre politikere og NFR sier 3 år, men dette er åpenbart for lite, noe de engelske ekspertene også understreket på seminaret. Vi mener at riktig tid er 4 år, og ber universitetsledelsen arbeide for at dette kan realiseres for alle typer ph.d. prosjekter. Dersom en gjennomsnittlig PhD-student skal bli helt ferdig med sitt prosjekt i løpet av 3 år, må vedkommende leies så tett på veien at hun ikke vil lære å bli tilstrekkelig selvstendig, eller få nok ro til å utvikle kreativitet. Vi trenger ferdige kandidater som kan skape noe på egenhånd, ikke kandidater som følger samme grøft som sin veileder.

For 10 år siden var et flertall av masteroppgavene i vårt fagmiljø (cand.scient) av en sånn kvalitet at store deler av dem kunne inkluderes i vitenskapelige artikler i internasjonalt anerkjente tidsskrift. Nå er det svært sjelden at så er tilfelle. Det er uheldig for verdiskapningen i landet at masterstudiet har blitt betydelig forringet. Vi frykter nå at PhD-utdanningen står for tur, ved at universitetsledelsen vil gi etter for politisk press som ensidig fokuserer på tiltak som har kortere gjennomsnittlig gjennomføringstid som mål. Vi er usikre på hvordan vi skal tolke undertittelen på UiBs nye handlingsplan for forskerutdanningen ’fra livsverk til karrierestart’; er UiBs ledelse fornøyd med at PhD-avhandlingen synes å utvikle seg fra solid forskning til en diplomoppgave som kun har interesse for kandidaten og hans mor?