Et rektorat skal verne om og tale for universitetets grunnverdier, og ikke ukritisk underlegge oss byråkratiets språk og krav om innovasjon, verdikjeder og nyttetenking. Særlig humaniora er sårbare for denne typen nyttetenking. Hva med kunnskapen og den kritiske refleksjonen oppi alle målinger av publikasjonspoeng og studiepoeng?
Det står skuffende lite om humaniora og samfunnsvitenskapene i forskningsmeldingen, sa dekanene på HF og SV på Forskerforbundet på UiB sitt årsseminar i går, torsdag 4. april. Unnfallenheten kjennetegner en tid hvor vi ser over hele verden at humaniora nedprioriteres.
Humaniora nevnes 27 ganger i forskningsmeldingen, da helst som del av “samfunnsfag, jus og humaniora”, mens “innovasjon” nevnes 117 ganger. Det forteller nok ikke hele historien, men det forteller noe. Universitetet skal selvsagt bidra til økonomisk vekst og innovasjon, og det skal vi jobbe for dersom vi velges som rektorat for UiB. Men dette er ikke det eneste vi skal måle et samfunn etter. Det å skape økonomisk vekst sikrer oss ikke et demokrati. Innovasjon og næringsrettede resultatsorienteringer sikrer oss ikke et samfunn vi ønsker å leve i. Vi merker oss også at Forskningsrådet har slått sammen de frie prosjektmidlene til humaniora og samfunnsvitenskapene slik at FRIHUM og FRISAM blir FRIHUMSAM. Spennvidden fra økonomi til lingvistikk til kunsthistorie til sosialantropologi til arkeologi er stor, og det er vanskelig å se for seg at én komité på en faglig forsvarlig måte vil kunne rangere søknader fra så vidt forskjellige fagfelt.
Men hva skal vi med humaniora? I sin presentasjon av Forskningsmeldingen for Forskerforbundet på UiB sitt årsseminar i går fremhevet Tord Lien, cand.philol. i historie som sitter i Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité for FrP, det han selv innrømmet var instrumentelle grunner til at humaniora er viktig: det er humaniora som lar oss forstå verden i dag. Verden ser ikke lenger ut som den gjorde på 60-tallet, og for å lykkes i næringslivet og den internasjonale konkurransen må vi forstå andre verdensdeler enn vestlige land. Vi trenger språkkunnskap og kulturkunnskap for å delta i et globalt samfunn, og vi trenger å kjenne vår egen og andres historie for å ta gode avgjørelser i dag.
Dette er helt riktig, men gir likevel ikke hele bildet. En slik nyttetenking kan lett låse oss fast i et samfunnsbilde hvor økonomisk vekst er det eneste målet på suksess. Men økonomisk vekst gir ikke nødvendigvis et godt samfunn, eller en rettferdig fordeling, eller et demokrati. Dette er kvaliteter som ikke teknologi alene kan gi oss. I sin bok Not for Profit: Why Democracy Needs the Humanities skriver filosofen Martha Nussbaum om behovet for å utdanne studenter til fri tenkning og kritisk refleksjon - vi vil ha studenter og forskere som har kunnskap men som også tenker kritisk omkring klasse, etnisitet, likeverd og kjønn, som tenker på hvordan vi skal balansere frihet, trygghet og overvåkning, som kan leve seg inn i andres skjebner, som kjenner historien og ideologiene som har gått forut for oss og kan analysere hva som skjer i dag. Vi vil utdanne kandidater som forstår en kompleks verden og som ikke bare velger den enkleste løsningen.
Universitetene er en av ganske få institusjoner i samfunnet vårt som sikrer langsiktighet. Grunnforskning handler ikke om raske resultater. Team Atakan sitt motto er “Utvikling av samfunnet gjennom kunnskap og visdom”. Visdom er langsiktig, og noe som bygges opp over tid.
Det er klart at vi skal satse på relevant forskning. Men hva betyr det å være relevant? Hva er nytte? Mange av våre viktigste forskningsfunn ble ikke sett på som særlig relevante eller nyttige i sin samtid. Mendel, Galileo, Semmelweis og sågar Albert Einstein fra sin kontorpult på patentkontoret i Bern, hadde antagelig ikke fått støtte fra Forskningsrådet om Forskningsrådet eksisterte dengang, for hvor relevant virket deres forskning egentlig da? Det er essensielt å ta vare på bredden i vår forskning og i vår fagportefølje, nettopp fordi vi ikke vet i dag hvilken forskning som blir virkelig viktig for vår fremtid.
Vårt rektorat skal tale for hele universitetet, og da er det verdifullt at vi fire kandidater i Team Atakan kommer fra hvert vårt fakultet, og fra svært forskjellige fagdisipliner: realfag, samfunnsvitenskap, medisin og humaniora. Dersom vi velges som rektorteam, lover vi å satse på breddeuniversitetet. En av våre viktige oppgaver vil være å tale humanioras sak i samfunnsdebatten og arbeide for humaniora, samfunnsfag og jus sin plass i forskningsfinansieringen.