Aaslands kvoteringsutspill

Det er trist og utrolig med en forskningsstatsråd som åpenbart har lite å bidra angående de norske universiteters fremtid annet enn med sine gjentatte forslag om kvinnekvoteringer. Det foreligger ingen diskrimineringer, men det har vært ansettelsesstopp ved våre universiteter de siste 30 år, så det er ikke så rart med relativt få kvinnelige professorer.

På toppen av det hele forteller statsråden at få kvinner søker post. doc. og stipendiatstillinger som en forklaring på få kvinnelige professorater - hvor tøvet kan dette bli?  De fleste av oss har erfart at jenter er svært dyktige studenter, men faktisk ofte skuffende lite motivert for å satse på en forskningskarriere, dvs. 60 timers arbeidsuke de neste 10 år.

Regjeringen Stoltenberg fremhever at det må satses på avansert forskning for i dag må grunnlaget legges for fremtidens arbeidsplasser ikke minst fordi oljen ikke varer evig. Er det noen som tror dette er mulig når norske universiteter rangeres som 3- og 4-klasses ved internasjonale evalueringer. UiB får en score på 215 og har bare UiO foran seg på angjeldende liste. Dette er gjennomsnittsverdier slik at en del av de akademiske institusjonene er 5- til 6-rangs og få mistenker at det skapes grunnlag for fremtidige arbeidsplasser på dette nivået. Hva vil statsråden gjøre med dette?

De siste årene har det foregått en meget positiv utvikling ved UiB med tilsvarende kvalitetsforbedringer - tenker her på UNIFOB, Excellence of Science sentrene, kvalitetsreformen og mange flere rekrutteringsstillinger.  Man hadde en viss forventning om at den nye statsråden ville støtte opp om dette arbeidet, men så langt er tilbakemeldingen fokusert på kjønnskvotering.