Det er forståelig og tilgivelig at noen mister prinsipielt perspektiv, og følger frykten når de hører lyden av bomber og selvbombere, selv i Bergen. Det får så være. Som vi ser, roer slikt seg ned.
Det er neppe heller holdbarheten av den forklaring som nå gis som burde interessere. Forklaringen om at tegningene ikke er ondsinnede provokasjoner, og at de presenteres i en “muslimsk kontekts”. Altså en slags unnskyldelighets- og tilgivelighets-tenkning, som legitimering av forskningsmessig eksponering.
Det som opptar meg er spørsmål om hvem som treffer slike avgjørelser, altså avgjørelser om å lukke døren (in casu den elektroniske) til presentasjon av forskningsresultater og kunst. Er det et anliggende for en informasjonsdirektør - eller for forskeren selv?
Blir forskeren redd, kan ingen tvinge henne til å snakke eller vise lysbilder. Men blir informasjonsdirektøren redd, kan hun tvinge forskeren til å avstå fra det? Selvsagt ikke. Få ved UiB vil vel mene det. Det var heller ikke det som skjedd her. Det var noe annet:
Siden ble koblet ut eller av, eller hva det heter. Det er sikkert UiB som eier UiB- arenaen på internett. Det er også UiB som eier våre telefoner, pc`er og mikrofoner. Men mener UiB ledelsen at den av den grunn kan bruke eierskapet til å styre hva som kan sies og skrives ved hjelp av denne teknologi og disse installasjoner? Det må ha vært eierskapet som har gitt UiB troen på at man kunne gjøre det. Det blir en sammenblanding av eierskap til medier og eierskap til meninger.
Om noen skulle hevde i sin forelesning, at den islamske religion begrenser folks mulighet for å oppleve demokrati, likeverd og rettssikkerhet, skal det da blinke en lampe på informasjonsdirektørens kontor, hvoretter strømmen til forelesernes mikrofon “tas av”?
Og om det så var, at man faktisk mente UiB kunne styre eksponering av forskning og kunst på grunn av innholdets art og de antatte politiske virkninger av en eksponering, mener man at det er en informasjonsdirektørs oppgave å ta disse avgjørelser, under påberopelse av eierskap til teknologien. Det er vel det en slik “stengning” av en nettside i realiteten representerer?